Det er grunn til å tro at mange antok at da kirken bestemte seg for å akseptere to ulike teologier om ekteskapet, så innebar det også retten til å forkynne hva disse synene går ut på.
Et innlegg på Verdidebatt fra biskop i Sør-Hålogaland, Ann-Helen Fjeldstad Jusnes, tyder imidlertid på noe helt annet. Her gir hun uttrykk for uro over at prekestolen brukes til å forkynne et klassisk syn på ekteskap og kjønn, og hun skriver blant annet:
Det betyr at det er rom for ulike teologiske syn, men en praksis som fører til diskriminering av andre syn enn ens eget, setter virkelig samholdet på prøve.
Som biskop har jeg ønsket å respektere mangfoldet, uten å være taus om at jeg anser både likekjønnet vigsel og kvinner i prestetjeneste som en velsignelse for kirken. Men samholdet har en pris, og jeg stiller spørsmål om vi er kommet dit at denne pris er for høy nå. Å holde sammen en kirke på tvers av så forskjellig holdning til grunnleggende viktige spørsmål er vanskelig og skjørt. Når en prest krever at han ikke skal måtte feire gudstjeneste med en kvinnelig kollega, og ikke ta imot nattverd av en kvinne som er prest, da rokker det ved det som er fellesskapets viktigste sted i kirken, gudstjenesten og nattverden.
Vanskelig å se at samhold og mangfold er mulig
Når en annen prest bruker en konfirmasjonsgudstjeneste til å fordømme likekjønnet ekteskap når det vitterlig er en virkelighet for den kirke han er ansatt i, da rokkes det som holder oss sammen og som er bygd på respekt for hverandres syn. Når kjærlighet mellom likekjønnede blir fordømt fra prekestolen i vår kirke, er det vanskelig å se at dette er respekt for ulike syn, slik vedtaket fra 2017 forutsetter. Det er faktisk mulig å snakke for sitt eget syn uten å fordømme andres, og jeg berømmer alle de som etterstreber det. Og når en trekker konsekvenser av sitt syn på hvilke kjønn som kan være prest slik at det fører til splittelse ved nattverdbordet, er det også vanskelig å se at samhold og mangfold er mulig. Det er forskjell på å ha en teologisk oppfatning og hvordan denne oppfatning arter seg i handling.
Det er så en har lyst til å stille spørsmålet: Vil biskopen nekte konservative prester å lese de bibeltekstene som omhandler samliv og kjønn? Hennes siste setning minner om regimer som tåler at du tror noe, men ikke lever etter troen i praksis. Det hele vitner veldig godt om hvor kirken er på vei.
