Over 4.200 personer har tirsdag formiddag skrevet under på oppropet «Foreldreopprop 2022» som uttrykker bekymring for at skoler og barnehager «stadig oftere» formidler «at det finnes mer enn to kjønn, at kjønn er flytende, og at kjønn kan endres».
– Oppropet leverer en tydelig melding inn i denne samtalen, og jeg har forståelse for anliggendet, sier Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin.
Han utdyper ved å peke på formuleringene fra kursopplegget Rosa kompetanse, gjengitt i oppropet, som han mener går for langt i å fremstille spørsmålet om kjønn som flytende og subjektivt, løst fra det biologiske.
– Hvis spørsmålet om kjønnsidentitet blir gjort til et spørsmål om den enkeltes opplevelse og valg, kan det skape psykisk forvirring og usikkerhet hos mange barn og unge som ikke trenger å utsettes for dette, sier Nordhaug.
– Klare utsagn og få nyanser
En rekke kristne profiler, blant andre Sofie Braut og Espen Ottosen, har signert oppropet som uttrykker skepsis til en undervisning og kurs om kjønn og kjønnsuttrykk de mener bryter med etablert naturvitenska
«Organisasjoner med undervisningsmateriell og opplegg som formidler kjønnsideologi med uvitenskapelige og ikke-biologiske påstander om kjønn, skal ikke benyttes. Barn skal ikke undervises i uholdbare og forvirrende teorier om «kjønnsmangfold», «du kan velge hvilket kjønn du vil ha» og «født i feil kropp». Barn kan ikke velge kjønn, det er medfødt», heter det i oppropet.
At noen nå utfordrer til en samtale om kjønn og identitet, setter Bjørgvin-biskopen pris på.
Imidlertid er han usikker på om et opprop av denne typen kommuniserer på riktig måte med dem som berøres av tematikken personlig. Nyansene slike spørsmål trenger å belyses med, kan forsvinne i et slikt format, frykter Nordhaug, og sier til Vårt Land:
– Mennesker som kjenner det slik, trenger å bli møtt med varme og respekt, og få adekvat helsehjelp. Det blir mange klare utsagn og få nyanser. Det synes jeg er uheldig.
– Jeg er redd for at et slikt opprop kan gjøre situasjonen vanskeligere for noen som kjenner dette i kroppen.
Den kraftige veksten i antallet unge kvinner som søker kjønnskorrigerende behandling bekymrer biskopen.
– Faren er her til stede for at ulike former for psykisk uhelse blir tolket som kjønnsdysfori, og søkt løst ved hjelp av medisinsk behandling med uheldige senvirkninger, sier Nordhaug.
Et felles utgangspunkt for samtalen om kjønn bør være at «alle menneskers kjønn identifiseres ved om man er disponert for å produsere sædceller eller eggceller», slik oppropet formulerer, mener biskopen.
– Men vi må også ta inn at det finnes mange varianter, ikke bare sosiale, men også biologiske, innenfor hvert enkelt kjønn.
– Eksempelvis kan hjernen ha en feminin programmering, mens kroppen ellers er mannlig – og omvendt. Og siden det ikke er mulig å endre hjernen, kan man da ønske å endre selve kroppen. Det kan altså være en fysisk realitet bak opplevelsen som noen har av et misforhold mellom biologisk kjønn og opplevd kjønn.
