Stein Ovesen har gjort et teologisk grunnarbeid, og nå også et praktisk håndverk. Jeg er veldig glad for at han har arbeidet grundig og laget dette, sier biskop Solveig Fiske til Vårt Land i anledning forslag til seremoni for mennesker som å bytte kjønn og navn.
Hun sier til Vårt Land at Ovesens seremoni for mennesker med kjønnsinkongruens som ønsker å bytte navn, gjør henne stolt. Torsdag 17. juli i Hoff kirke på Østre Toten, vil Elin Stillingen bli den første som får markert overgangen fra mann til kvinne i Den norske kirke.
Tidligere i juni sa Stillingen til Vårt Land:
– Da jeg «kom ut» som transperson hadde jeg en stor fest. Denne seremonien blir litt det samme. Jeg kommer ut som kristen, og jeg håper at pandemien tillater at jeg kan invitere mange venner og familien min
Hamar-biskop Solveig Fiske sier til Vårt Land at hun opplever liturgiforslaget som et svar på et viktig eksistensielt behov:
«Vi er samlet for å stadfeste at Guds hellige vilje bli oppfylt i bekreftelsen av vår venns erkjennelse av sin sanne identitet».
Dette er én av setningene fra forslaget til liturgi for markering av navneendring i Den norske kirke.
– Det er ikke en godkjent liturgi, men et privat forslag til en måte å markere navneseremoni på. Seremonien legger vekt på å bekrefte ens identitet. Jeg mener at dette er helt innafor og at Gud visste at dette ville komme. Han er med på de valgene vi tar, har prost Ovesen uttalt.
I en større kronikk i Vårt Land, forklarer Ovesen hvorfor han har laget veilederen til en navneseremoni for transpersoner.
Hevder det er en «hellig handling» i bibelsk tradisjon
«Vi er her for å bekrefte det nye navnet til en vi kjenner fra før. Dette navnet symboliserer hele den personen som her i Guds nåde står foran oss. Vi hedrer det navnet som han/hun fikk av sine foreldre og erkjenner at tiden er kommet for å erklære et nytt navn. Dette navnet er enden på en reise og samtidig en ny begynnelse», er blant innslagene i seremonien.
I liturgiforslaget skrives det at markering av navneendring er en «hellig handling» som skriver seg inn i en bibelsk tradisjon.
«Hva vi gjør her i dag finner vi eksempler på i Bibelen. Gud kalte Abram og Sarai, sloss med Jakob og blindet forfølgeren Saul. Han snudde opp ned på livene til disse menneskene og gav dem nye navn til nye utfordringer og oppgaver som lå foran dem», heter det i liturgiforslaget.
I seremonien skal ett lys slukkes, og et annet lys tennes for å markere identitets-overgangen.
Kan forstå at noen stiller seg spørrende
Biskop Solveig Fiske sier til Vårt Land at liturgiforslaget er et materiale som prester kan ha i verktøykassa si, på linje med andre rituelle og sjelesørgeriske veiledninger.
– Jeg tenker at dette er et viktig ressursmateriale som kan være til hjelp for prester i enkelte situasjoner.
Fisker sier at Den norske kirke alltid har hatt ressurser for «ulike forbønnshandlinger og oppgjørshandlinger inn mot levd liv».
På spørsmål fra Vårt Land om hun tenker at det er legitimt å være kritisk til at kirken skal være et sted for markering av navneendring, svarer Fiske:
– Jeg kan forstå at noen stiller seg spørrende, men jeg er glad for at Stein Ovesen har utarbeida dette som er et viktig grunnmateriale. Samtidig vil jeg understreke at liturgi er noe som vedtas i kirkemøtet.
