To leger i Storbritannia har tatt til orde for at også døde menn bør få bli sæddonorer.
Bakgrunnen til forslaget er Storbritannias mangel på sæddonorer, Hvert år er det en stor import av sæd fra andre land, og legene Joshua Parker og Nathan Hodson mener de har funnet en løsning på denne utfordringen.
I en artikkel i tidsskriftet Journal of Medical Ethics foreslår de at også døde personer bør kunne være sæddonorer. I et forsvar for standpunktet, sier de ifølge avisa Independent:
Vi vet at det er en mangel på sæddonorer i Storbritannia, og dette mener vi er en måte å håndtere dette problemet på. Vi tror at det skal være etisk akseptabelt å la menn frivillig donere sæd til ukjente personer etter sin død.
Samtidig sier Joshua Parker:
Vi vet ikke de psykologiske effektene av dette for de barna som blir født på denne måten. Noen sædmottakere kan se det som en fordel at donoren er død dersom de er urolige for at barnet skal kunne få en relasjon til sæddonoren i framtiden.
I artikkelen beskriver legene hvordan de tror at donasjoner fra døde menn ikke bare er teknisk mulig, men også etisk akseptabelt. Alt tyder på at spermier som er blitt tatt fra den døde tå dager etter døden har inntruffet, kan lede til livskraftige graviditeter og friske barn. Forfatterne hevder at selv om infertilitet (ufrivillig barnløshet) ikke er en livstruende situasjon, bør man kunne donere sæd etter døden for å lindre andres lidelser. Donasjoner fra døde vil ikke bare minske mangel på sæd, men også øke mangfoldet av tilgjengelig sæd, noe som kan være positivt for par som søker etter en viss etnisitet.
Ikke uventet møter også Joshua Parker og Nathan Hodson motstand, og en av dem som er kritisk, er Allan Pacey, professor i andrologi ved universitetet i Sheffield, og han sier ifølge avisen Världen Idag til det katolske nettstedet Respekt:
Med tanke på hvor langt vi er kommet med å rekruttere som stiller opp uten å være anonyme, oppleves det som et steg tilbake og rekruttere døde donorer, donorer en aldri vil komme i kontakt med. Jeg kjenner et veldig ubehag med ideen, og mener vi må legge vår energi på å rekruttere yngre og friske donorer. Donorer som har en mulighet til å leve når barnet blir nysgjerrig og ønsker mulighet for kontakt.
