Britisk medisinsk tidsskrift: Kropper med vagina

Aftenposten omtaler saken slik:

Sitatet er fra en anmeldelse av en utstilling ved Vagina Museum i London. Artikkelen er skrevet av Sophia Davis, en redaktør hos The Lancet.

Begrepet «Kropp med vagina» er et alternativ til kvinne, som skal virke inkluderende overfor transpersoner. I teksten blir også ordet kvinne brukt.

– Dypt sjokkert

Ordvalget har vekket oppmerksomhet rundt om i verden. Både aktivister og fagfolk kaller «kropp med vagina» fornærmende og dehumaniserende overfor kvinner, ifølge avisen The Telegraph.

«Jeg er faktisk dypt sjokkert. Jeg er ikke «en kropp med vagina», skrev Tilde Broch Østborg på Twitter dagen The Lancet-nummeret ble publisert. Hun er overlege og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer ved Stavanger universitetssykehus.

Richard Horton, sjefredaktøren i The Lancet, gikk raskt ut og beklaget at noen følte seg støtt av ordbruken.

«Samtidig vil jeg understreke at transpersoners helse er en viktig dimensjon av det moderne helsevesenet», skrev han.

Men debatten fortsetter. Også i Norge.

Henrik Vogt er lege og postdoktor ved Senter for medisinsk etikk. Foto: Tor Stenersen

Et fenomen i tiden

– Slikt forsøksvis inkluderende språk er et fenomen i tiden. Det åpner en viktig diskusjon om hvordan man skal begrepsfeste kjønn.

Det sier Henrik Vogt, lege og postdoktor ved Senter for medisinsk etikk. Vogt ønsker en debatt rundt nyordene.

– Det er i utgangspunktet bra å forsøke å inkludere. Problemet blir, som i dette tilfellet, når man forsøker å komme én gruppe i møte og ender opp med å støte eller skape et problem for en annen gruppe.

Vogt sier vi i debatten finner to uforenlige forståelser av kjønn. En biologisk forståelse, som også er forenlig med den tradisjonelle forståelsen av kjønn i samfunnet til nå. Og en førstepersonsforståelse, der kjønn defineres av den enkeltes identifisering eller opplevelse av kjønnstilhørighet.

– Vi kan, hvis vi vil, skifte ut den første definisjonen med den nye. Men når man skifter ut meningsinnholdet i såpass viktige begreper som mann og kvinne, så vil det få konsekvenser.

– På hvilken måte?

– Ett problemområde er at når man skifter ut innholdet i ord som kvinne, vil det innholdet vi tar ut, trenge nye ord. Fenomener som eggløsning, menstruasjon og fødsler, som vi tidligere har forbundet med kvinnebegrepet, vil jo ikke forsvinne. Det vil trenge ord. Et eksempel på et slikt nytt begrep er «bodies with vaginas», som ikke nødvendigvis fungerer.

Pernille Nylehn er gynekolog og fødselslege på Kvinneklinikken på Haugesund sykehus. Foto: Privat

– Støtende og tingelligjørende

En annen som ønsker debatten velkommen, er

Pernille Nylehn. Hun er gynekolog og fødselslege på Kvinneklinikken på Haugesund sykehus.

– Jeg må understreke at jeg har stor sympati for problemer transpersoner står overfor. Jeg ønsker transpersoner velkommen i alle situasjoner. Men man kan noen ganger få inntrykk av at kvinnesaken kommer i bakgrunnen i iveren etter å ta vare på transpersoner.

Det er grunnleggende biologiske forskjeller mellom menn og kvinner, som påvirker både utredning, behandling og statistikk, understreker Nylehn.

Hun legger til:

– «Bodies with vaginas» er et skrekkeksempel på ord som er ment som inkluderende, men som kan virke støtende og tingliggjørende.

Christine Marie Jentoft er rådgiver for kjønnsmangfold i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Foto: Jan T. Espedal

Foreningen Fri: – Kan være mer presist

Samtidig som flere kritiserer The Lancet, er det andre som applauderer forsøket på «kjønnsinkluderende språk».

En av dem er Christine Marie Jentoft. Hun er rådgiver for kjønnsmangfold i Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold. Den jobber blant annet for at alle skal bli respekt som det kjønnet de identifiserer seg som.

Jentoft påpeker at også andre enn de som identifiserer seg som kvinner, kan ha vagina.

– Inkluderende språk kan derfor spesifisere bedre hva vi snakker om, hevder hun.

– Hva sier du til dem som mener slike nye begreper er støtende og visker ut mange kvinners erfaringer?

– Det er et reelt problem at kvinnehelse er blitt nedprioritert gjennom historien. Så det er ikke det vi ønsker. Vi vil ikke utviske, men gjøre språket mer inkluderende og presist.

Hun legger til at det er viktig at det kjønnsinkluderende språket ikke kun gjelder kvinner.

– Vi må også kunne snakke om personer med peniser, når det er relevan

In a review of an exhibit about the history of menstruation at the Vagina Museum in London, the author writes “women” four times, but also uses the phrase “bodies with vaginas” once, according to the news outlet.

The Lancet mentions the phrase on the cover.

“Historically, the anatomy and physiology of bodies with vaginas have been neglected,” the journal says on the front page, which sparked a backlash and condemnations by some academics.

“It’s really difficult to imagine why any medical researcher would want to submit their paper to a Lancet journal when they are happy to refer to women on their front cover with language which would be considered inappropriate even in a red-light district,” retired psychiatrist David Curtis said on Twitter.

“Just wrote the Lancet to tell them to take me off their list of statistical reviewers and cancel my subscription and never contact me about anything ever again,” he wrote in another tweet.

“Absolutely inexcusable language to refer to women and girls,” the honorary professor of genetics at University College London added.

Dr. Madeleine Ní Dhálaigh, a general practitioner, wrote: “You can be inclusive without being insulting and abusive. How dare you dehumanise us with a statement like this?”

Some incensed readers suggested that The Lancet has double standards — pointing to a Sept. 20 item about prostate cancer without a reference to “bodies with penises.”

“Considering, as the replies highlight, that The Lancet has recently published work on prostates and refer to men, I don’t think the decision to use ‘bodies with vaginas’ is an attempt at inclusive language,” said Katie Paddock, a psychology lecturer at Manchester Metropolitan University, the Telegraph reported.

Feminist writer Claire Heuchan, who blogs under the name Sister Outrider, said on Twitter: “This framing makes it sound like a coincidence that ‘bodies with vaginas’ have been neglected by medicine, as if it were not the product of a discrimination and oppression specific to the female sex.”

She added that “medical misogyny… exists — and refusing to acknowledge women perpetuates it.”

Heuchan later wrote that The Lancet “still haven’t explained why they use the term ‘bodies with vaginas’ and perpetuate female erasure in the same week they’re writing about men – not ‘bodies with prostates’, not ‘men and trans women.’ Men. That sexist double standard is not inclusion. It’s misogyny.”

The Lancet Editor in Chief Richard Horton responded to the backlash with a lengthy statement and apology on its website.

“I apologise to our readers who were offended by the cover quote and the use of those same words in the review,” he wrote.

“At the same time, I want to emphasise that transgender health is an important dimension of modern health care, but one that remains neglected,” Horton continued.

“Trans people regularly face stigma, discrimination, exclusion, and poor health, often experiencing difficulties accessing appropriate health care. The exhibition review from which The Lancet cover quote was taken is a compelling call to empower women, together with non-binary, trans, and intersex people who have experienced menstruation, and to address the myths and taboos that surround menstruation.”

Horton then encouraged people to read the full review and “support a growing movement against menstrual shame and period poverty.”