Lederen av Women’s Declaration International Norge (WDI), Christina Ellingsen, er innkalt til avhør mistenkt for å ha kommet med diskriminerende eller hatefulle ytringer på Twitter.
Jeg vet ikke hvem som har anmeldt meg og jeg vet ikke nøyaktig hvilken ytring det er snakk om. Det eneste jeg har fått opplyst av politiet er at det dreier seg om ytringer skrevet på Twitter-kontoene @wdinorway, @anothercell og @matriarkenN mellom oktober 2021 og januar 2022. Jeg tar ansvar for alt som er skrevet på disse kontoene. Jeg har skrevet at menn verken kan bli kvinner, jenter, lesbiske eller mødre, sier Ellingsen til Aftenbladet.
Hun er anmeldt for brudd på straffeloven paragraf 185 bokstav d – som skal verne kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.
– Det finnes verken papirarbeid, kirurgiske inngrep eller tankemønstre som kan gjøre at hankjønn blir hunkjønn, sier Ellingsen.
Nekter straffskyld
Politiadvokat Marianne Aune bekrefter overfor Aftenbladet at politiet har fått inn en anmeldelse som gjelder hatkriminalitet. Blant annet av personvernhensyn kan hun ikke opplyse verken hvem som er anmeldt eller hvem som har anmeldt. Hun kan heller ikke si noe om innholdet i anmeldelsen.
– Vi er i en tidlig fase av etterforskningen og jeg kan ikke uttale meg om den. Av etterforskningsskritt er det naturlig i slike saker å avhøre en mistenkt, sier Aune, som er ansatt i nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet.
LES OGSÅ: 22-åring dømt for hatefulle ytringer mot transperson
Ellingsen, som har status som mistenkt i saken, sier til Aftenbladet at hun er innkalt til avhør. Her vil hun etter alt å dømme bli konfrontert med de aktuelle twittermeldingene.
– Alle mine ytringer omhandler nødvendigheten av å kunne forholde seg til en objektiv, biologisk definisjon av kjønn, og om konsekvensene av å la subjektive oppfattelser legge føringer for hva som ansees som straffbart – spesielt for kvinner og jenter. Kvinner og jenter er hunkjønn og har kjønnsbaserte behov og rettigheter. Hvis norsk lov anser slike uttalelser som kriminelle, er norsk lov både kvinnefiendtlig og autoritær, sier Ellingsen.
– Vi må ha lov til å avvise andres subjektive oppfattelser og å forholde oss til objektiv virkelighet uten å bli rettsforfulgt, fortsetter hun.
Ikke overrasket
I tillegg til å være leder for WDI er hun redaktør i Matriarken – Norges eneste forlag utelukkende av og for kvinner. Å bli anmeldt for hatkriminalitet beskriver hun som «en personlig katastrofe».
– Det er svært belastende og kan få store konsekvenser. Du risikerer å få på rullebladet at du er dømt for hatkriminalitet. Strafferammen er tre års fengsel, sier Ellingsen, som likevel ikke er overrasket over å ha havnet i denne situasjonen.
I forbindelse med forslaget om å ta kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet inn i hatparagrafen advarte hun mot at det kunne bli ansett som en hatefull ytring å forholde seg til en objektiv definisjon av kjønn.
– Jeg fortalte justiskomiteen at de var i ferd med å gjeninnføre blasfemiparagrafen. Jeg fortalte også at loven ville bli misbrukt av aktivister som er notoriske for trakassering av kvinner som snakker om kjønn. Det elendige politiske og juridiske håndverket rundt konseptet «kjønnsidentitet» fører til alvorlige rettighetsbrudd som spesielt rammer kvinner og jenter, sier Ellingsen.
Videre sier hun at kvinner må kunne si at en mann er en mann eller å påpeke problematiske oppførsler uten at kjønnsidentitet lager avsporinger.
– Paragrafen rammer kvinner
Sju prosent av alle sakene med hatmotiv 2021 gikk på kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
Til nå er to personer dømt for hatefulle ytringer mot transpersoner. Den nevnte brynebuen og en mann i Hordaland. Ingen av dommene er rettskraftige.
Mangeårige kvinneaktivist Anne Kalvig, som er nestleder i WDI, har selv blitt anmeldt for brudd på hatparagrafen. Den anmeldelsen ble henlagt av politiet.
Hun mener at utvidelsen av paragrafen rammer kvinner spesielt hardt.
– Og da for å uttale seg saklig, sier hun og fortsetter:
– Når Likestillingsombudet og Stortinget aktivt gikk inn for å ta «kjønn» ut av paragrafen, mot ekspertgruppens anbefaling, viser det at kvinner ikke teller. Kvinner er de desidert mest utsatte for hatkriminalitet og forfølgelse med utgangspunkt i kjønn. Nå blir kvinner i sin kjønnsutsatte posisjon kneblet og straffeforfulgt gjennom paragrafen for å forholde seg til sak, materiell virkelighet og egne erfaringer, sier Kalvig.
– Obligatorisk statsreligion
Kalvig, som er professor i religionsvitenskap ved UiS, sier videre at nedslagsfeltet for at variabelen «kjønn» i Norge i dag ikke lenger referer til biologisk kjønn er enormt.
– Med Lov om endring av juridisk kjønn, der barn ned til 6 år kan «skifte» kjønn med bare en forelders samtykke, har vi fått et religiøst utgangspunkt for personnummer. «Kjønnsidentitet» er en 100 prosent subjektiv trosoppfatning. Det sletter kvinne som kategori basert i biologiske fakta, når en mann like gjerne er kvinne, sier hun.
– Folk kan føle og identifisere seg som hva de vil gjennom tros- og tankefrihet. Forskjellen ved juridisk kjønn, er at alle andre må ta del i disse trosforestillingene. Dette er dermed brudd med andres trosfrihet, det er påbudt tro, en obligatorisk statsreligion, legger hun til.