Læreboka i samfunnsfag, Arena 6, har blitt gjenstand for sterk kritikk for sin framstilling av kristne og deres forhold til homofili. Her følger et forsvar fra Kristin Gregers Eriksen, Guro Jabulisile Sibeko og Sara Grødem, på vegne av bokas forfattere.
Den siste tiden har en liten, skjønnlitterær eksempelfortelling fra læreverket Arena 6 samfunnsfag (Aschehoug) skapt storm i enkelte kristne miljø. Vi som er forfattere av boka er glade for at læreboktekster vekker interesse og debatt, ikke minst når det gjelder så viktige tema som negativ sosial kontroll og menneskerettigheter.
Debatten har satt et viktig fokus på hva som skal til for at alle barn skal kjenne seg trygge i klasserommet. Men debatten vitner også om at ikke alle vet hvordan lærebokskriving foregår, hvilke føringer læreplanverket gir, og hvilke vitenskapelige og pedagogiske hensyn som ligger til grunn. Da blir det vanskelig å føre en debatt som kan bidra til å gjøre lærebøkene enda bedre.
Reagerer på lærebok-beskrivelse av kristne: – Utdaterte fordommer
Kompleks skriveprosess
Skriving av lærebøker er en kompleks og tidvis frustrerende prosess. Vi forfattere gjør det primært fordi vi synes det er så viktig. For oss har Arena 6 først og fremst handlet om timer på timer med hardt arbeid, stort engasjement, skarpe diskusjoner, og krevende sjonglering av faglige, pedagogiske, vitenskapelige, etiske, økonomiske og estetiske hensyn. Læreboka har blitt til gjennom et samarbeid mellom en rekke aktører med ulike faglige, personlige, og sosiale bakgrunner. Tekster og kapitler har vært lest, revidert og diskutert av forfattere, forskere, lærere, forlagsredaktører, og designere.
Når Ingunn Ulfsten i Dagsnytt 18 hevder at det må være en forfatter med en «skjult agenda» som står bak den debatterte teksten, faller det på sin egen urimelighet. Lærebøker er resultat av et demokratisk uenighetsfellesskap og tidvis krevende kompromisser, og på ingen måte et enkeltpersonforetak.
Mange som har deltatt i debatten sier også at de tror reaksjonene ville vært sterkere hvis teksten hadde nevnt andre minoritetsgrupper, som muslimer eller samer. Men vi vet fra forskning om norske klasserom og lærebøker at stereotypier og essensialiserende fremstillinger av islam er vanlige i lærestoff og undervisning. Det er grunn til å tro at mange muslimske barn må forholde seg til negative fremstillinger av egen gruppe til daglig. Det samme kan delvis sies om samer som minoritetsgruppe.
Søkelys på sosial kontroll
Denne korte, skjønnlitterære fortellingen, er heller ikke elevenes eneste møte med religionen. Kristendommen har en særskilt fremtredende plass i skolens undervisning. At KRLE-undervisning og lærebøker kan være mangelfulle når det gjelder god og nyansert kunnskap om kristendom, er en annen diskusjon som absolutt er verdt å ta. Det står imidlertid ikke i et motsetningsforhold til å også opplyse barn om at negativ sosial kontroll er en del av noen barns liv, og at dette også i noen tilfeller kan være forankret i et kristent oppvekstmiljø.
Den aktuelle teksten er en av to skjønnlitterære eksempeltekster som er ment å vise hvordan negativ sosial kontroll kan begrunnes på ulike måter og oppleves i ulike miljøer. Det er de enkelte barnas tanker, frykt og skam vi hører om, ikke normer eller regler som representerer noen religioner eller kulturer. Tekstene følges av to sider faktatekster og oppgaver der elevene skal reflektere over hvorfor de ulike foreldrene gjør som de gjør, hvilke konsekvenser det får, og ikke minst hvorvidt de bryter med menneskerettigheter og norsk lov.
Mange har reagert på at det barnet i fortellingen utsettes for er over grensen til omsorgssvikt. Det valget er tatt for at elevene skal få lære nettopp hvor norsk lov setter grensen for foreldres myndighetsutøvelse. Det er kunnskap både Barnekonvensjonen og læreplanen fastslår at elevene har krav på å få.
Inviterer til videre debatt
Vi er glade for at Ingunn Ulfsten er tydelig i sin støtte til at man diskuterer sosial kontroll og seksuelt mangfold med barn på «inkluderende måter» og «på barns premisser» i barneskolen. I akkurat denne teksten har vi tenkt spesielt på inkludering av skeive barn i religiøse miljøer. Et debattinnlegg fra blant andre leder i Skeivt kristent nettverk, forteller oss at fortellingen treffer midt i erfaringene til en særlig sårbar gruppe som ikke så ofte synliggjøres i undervisningen. Debatten har også ført til at vi har fått gode og viktige innspill til både utforming og plassering av stoffet i delkapittelet. Vi er svært takknemlige overfor alle som har delt sine erfaringer med negativ sosial kontroll i ulike miljøer og sine tanker om hvordan det hadde vært for dem å møte den aktuelle teksten i klasserommet.
Vi vet at det kan koste å fortelle, og vi lover å gjøre vårt beste for at fortellingene vi har fått høre skal føre til at barn får enda bedre kunnskap om negativ sosial kontroll. Vi er også svært glade for at debatten har ført til at en så viktig stemme som Ingunn Ulfsten gjør det klart at også skeive barn i pinsebevegelsen har rett til samme frihet, anerkjennelse og like rettigheter til å leve ut sin seksualitet som alle andre.
Vi inviterer til videre debatt og kritikk av lærebøker, både vår egen og andres. Elevene fortjener at offentligheten bryr seg om lærebøkene deres – men også at diskusjonene om dem er kunnskapsbaserte.
