Mange, også blant dem vi liker å kalle seriøse debattanter, har i de siste årene brukt TV-serien «The Handmaid’s Tale» som et varsel om hva framtiden kan bringe dersom angrepene på det liberale demokratiet ikke blir stoppet.
Serien – basert på Margaret Atwoods roman som på norsk fikk tittelen «Tjenerinnens beretning» – handler om USA etter en borgerkrig. Kristne fundamentalister har vunnet, men det har skjedd store endringer i menneskenes fruktbarhet. Kvinners evne til å få barn er sterkt redusert, og de som fortsatt er fruktbare, blir brukt som fødemaskiner. De er slaver i et samfunn der friheten bare er et fjernt minne. Det er brutalt, voldelig og ikke et hyggelig sted å leve.
Dette bildet av et samfunn er bygget på det filmskaperne mener er fundamentalistisk kristendom, og brukes som en advarsel mot de i USA som kjemper mot abort og LHBTI-bevegelsen spesielt og mot demokratene generelt.
De som fortsatt har evnen til å tenke selvstendig, vil forstå at her er det mye som ikke stemmer. Kampen mot abort og kjønnsnøytral ekteskapslov er ikke en kamp for å umyndiggjøre kvinnen og berede grunnen for et samfunn mer «muslimsk» enn noe annet vi finner i Vestens historie. Det er faktisk det motsatte.
Hva som derfor bør bekymre oss, er medias manglende evne til å analyse vår egen samtid. Vi finner knapt noen sekulære medier som slipper til stemmer som våger å stille spørsmål ved om den «liberale» bevegelsen er så frihetselskende som den hevder å være.
Det er 50 år siden regnbueflagget ble brukt for første gang, og siden Pride-bevegelsen har bestemt seg for å bruke hele juni måned til å feire begivenheten, er det grunn til å vurdere hvilken «frihet» deres fane fører til.
De fleste vestlige land bygger nå sin oppfatning av menneskerettigheter på det som kalles Yogyakarta-prinsippene. Med bakgrunn i disse prinsippene blir det utledet at det å danne familie og få barn er en menneskerett, en rett som inkluderer både homofile og lesbiske. Det er også en menneskerett at staten skal hjelpe disse til å få barn.
Samtidig vet vi at vestlige stater er svært opptatt av å oppfylle de forpliktelser menneskerettighetene innebærer. Det betyr at staten må sørge for at det finnes tilgjengelig sæd og eggceller. Det har lenge vært mulig å gi sæd frivillig, men hva gjør staten den dagen det ikke er nok sæd på markedet? De premissene dagens ekteskapslovgivning er bygget på, er at barnets biologiske bånd til foreldrene er irrelevant, og at det å gi sæd i prinsippet ikke er noe annet å gå til blodbanken for å gi blod. Dette gir skremmende perspektiver.
På samme tid skjer det omfattende endringer i liberale lands lovgivning, og i USA viser demokratene gang på gang hva som er deres egentlige ønske: en kriminalisering av meningsmotstandere. Vi så det sist 17. mai, da Representantenes hus stemte for en likhetslov som inkluderte begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet i borgerrettighetene. Nå vil denne loven ikke passere et republikansk flertall i Senatet, men hvis den gjorde det, ville den snu USA på hodet.
I stedet for å utvide folkets føderale rettigheter, vil en slik lov føre til at enhver tradisjonell forståelse av kjønn og seksualmoral blir definert som hat, og dermed utgangspunkt for rettslig forfølgelse. Professor Robert Gagnon ved Houston Baptist University, sier til Washington Times at den er:
the most dangerous bill to freedom of speech and the free exercise of religion that has ever been proposed on a national level. It will codify into law that you are a bigot, the moral equivalent of a racist, tantamount to being a member of the Klu Klux Klan, who must be shut out of society and, wherever possible, harassed and persecuted for your beliefs.
Her i Norge ønsker regjeringen å gjøre noe lignende. Den er i ferd med å utferdige et forslag til endring av straffelovens §§ 185 og 186, der hensikten er å erstatte begrepet homofil orientering med begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet.
En slik endring vil fjerne all beskyttelse kristne kirker og organisasjoner har i sin tradisjonelle forståelse av kjønn og ekteskap. Den trosfriheten og de unntakene diskrimineringsloven fortsatt gir dem, vil være historie.
Samtidig finner det allerede sted en utstrakt kamp mot meningsmotstandere. I begynnelsen av juni opplevde pastoren David Lynn å bli arrestert på gata i Toronto i Canada. Hans eneste feil var at han i friluft forkynte et budskap om at Guds kjærlighet gjelder for alle, at Gud elsker oss. Dette budskapet ble for sterkt for bydelens LHBTI-aktivister. Han ble anmeldt og arrestert. Det hele ble godt dokumentert og opptaket ligger ute på Youtube.
Dette finner sted her og nå. Og med tanke på de premissene dagens ekteskapslovgivning er bygget på, er det ikke vanskelig å se for seg et samfunn der myndighetene vil ta seg retten til å kontrollere menneskets forplantning. Når man i fullt alvor mener at barn ikke trenger sine biologiske foreldre, der homofiles rett til barn oppfattes som en menneskerett og der staten gjennom skole og andre arenaer aktivt promoterer en promiskuøs seksuell atferd, bør man ikke bli overrasket dersom myndighetene ser seg nødt til å forsvare seg mot meningsmotstandere med hardhendte midler og tar eiendomsretten over kjønn og seksualitet.
Det dystopiske universet i «The Handmaid’s Tales» kan være nærmere enn det er hyggelig å tenke på, men én ting er sikkert: Det er ikke troen på Jesus Kristus og kristendommen som fører mennesket til slaveri. Det er Jesu motstandere som er spesialister på den øvelsen.
