Valdemaras Lisovskis, prest i Den katolske kirke og ekspert på moralteologi, sier til Vårt Land at endringene som kommer slik de er foreslått nå, åpner veien til en ny måte å se på menneskets liv og verdi, der den moderne teknologi vil overstyre etiske og moralske grunnlag ved menneskets natur.
I følge Vårt Land har Helse- og omsorgsdepartementet hatt forslag til endringer i bioteknologiloven på høring. Mens Den norske kirke nøyer seg med overordnede synspunkter fra et verdiperspektiv, og gir uttrykk for at endingsforslagene i sin helhet er «uproblematisk og klargjørende», gir Den katolske kirke derimot uttrykk for å være skremt over «de politiske resonnementene i forarbeidene til lovendringene».
Lisovskis sier til Vårt Land:
Vi ser at politikerne ikke foretar en helhetsvurdering, som bør innebære spørsmål om det moralske og etiske grunnlaget ikke bare teknologiske muligheter. Man undervurderer også barnets rettigheter og interesser som hvert eneste barn har,
«Alvorlige etiske problemstillinger»
I følge Vårt Land skriver den Den katolske kirke i sitt høringssvar at «ved første øyekast kan endringsforslagene til bioteknologiloven virke relativt ubetydelige. Går man nærmere inn på dem, ser man at de berører meget alvorlige etiske problemstillinger». I høringssvaret hevdes det blant annet at «respekten for mennesker på embryostadiet er borte. De er redusert til en forbruksvare, til ‘biologisk materiale’ samfunnet vilkårlig kan bruke eller kaste; mennesker på embryostadiet har ingen rettigheter, aller minst retten til liv.»
Ifølge Lisovskis ser Den katolske kirke et «stort behov» for en grundig gjennomdrøfting og refleksjon over de etiske og moralske sidene lovendringene reiser.
Dette begrunnes med at et menneskeliv i kristen forstand er så viktig at hver eneste lovgivning må baseres på naturlov og menneskeverd.
Med naturloven menes det verdier og orden som Gud har gitt oss i selve naturen og verden rundt oss.
To tradisjoner
Gunnar Heiene, professor i etikk ved MF vitenskapelig høyskole, mener at forskjellene skyldes teologiske og historiske ulikheter, og sier til Vårt Land:
Høringssvarene er to gode eksempler på to ulike tradisjoner: den katolske sosiallæren og den protestantiske toregimentslæren.
Denne teksten har også en mer språklig og teologisk bestemt tilnærming enn den lutherske.
Han sier at den sterke språkbruken i Den katolske kirkes høringssvar kommer av at Den katolske kirke legger avgjørende vekt på respekt for livet fra og med befruktningen. Den katolske kirke har også en mer direkte tilnærming til politiske spørsmål enn de lutherske kirkene, fordi de lutherske kirkene står i en tradisjon der forskjellen mellom det åndelige og det verdslige regiment spiller en viktig rolle.
I katolikkenes uttalelse er det for eksempel brukt sterkere begreper om et alvorlig moralsk ansvar for de troende.
Han mener en av årsakene til dette er at høringssvaret ikke bare er skrevet for de politiske myndighetene, men like mye for de troende.
Dialogorientert
Den norske kirkes høringssvar var i følge Vårt Land i går oppe til orientering i Kirkerådet. Heiene vurderer høringssvaret fra Den norske kirke som «forsiktig i formen og dialogorientert»:
Høringssvaret viser til tekster fra Kirkerådet og Bispemøtet som begrunnelse. Den har en positiv tone som støtter en tilnærming.
Ifølge den lutherske toregimentslæren er det opp til politiske myndigheter å styre samfunnet, mens kirken skal ta seg av åndelige spørsmål.
Dette gjør at uttalelser generelt pleier å være mer tilbakeholdne med å gå inn på det politiske og hvilke lover og prioriteringer som gjelder, sier han.
Som en følge av dette synet var det en lang periode i den lutherske tradisjonen der kirkene ikke gikk inn i politiske spørsmål. Dette forandret seg på 1960-tallet, blant annet som en følge av abortdebatten og et større fokus på Den norske kirkes sosialletiske ansvar.
