På kort tid har to konservative prester forlatt Den norske kirke, og de gjør det etter lengre tids press.
De unge prestene Mikael Bruun og Vidar Nes Mygland har opplevd å bli satt i offentlig gapestokk uten at noen i kirkens sentrale ledelse tar dem i forsvar. Mens prester som formidler et stadig mer liberalt standpunkt får nærmest fritt spillerom, synes det som unge konservative med tradisjonelle teologiske standpunkt er uønsket i Den norske kirke.
Men, samme dag som pressen kan rapportere om at Miael Bruun slutter som sogneprest, publiserer preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, og Kirkerådsdirektør Ingrid Vad Nilsen et innlegg på Vårt Lands Verdidebatt med tittelen Vi arbeider for et likestilt arbeidsmiljø. Her understreker de at diskriminering ikke skal finne sted i kirken, og skriver følgende:
Vi har null-toleranse for diskriminering og trakassering. Alle ansatte må kunne samarbeide med hverandre, uavhengig av teologi, kjønn eller legning.
Og de skriver videre om respekt for forskjellighet:
Mange av de utfordringene vi jobber med her, handler om respekt for forskjellighet og en felles refleksjon rundt hvordan vi er hverandres beste kollegaer. Dette er ikke et arbeid som kommer til mål når et gitt antall tiltak er gjennomført.
Likestilling, inkludering og mangfold er et kontinuerlig arbeid for alle arbeidsgivere i kirken og det er helt avgjørende at vi får til et godt samarbeid mellom arbeidsgiverlinjene
Da avisen Dagen ønsket en kommentar fra Mikael Bruun, viste han til pressemeldingen fra Bjørgvin bispedømme og at han ikke vil kommentere saken utover det. Men skrev allikevel følgende i en SMS til Dagen:
Men det jeg kan si på generelt grunnlag er at det har blitt tydelig for meg at det ikke er rom for meg i Den norske kirke. Da er det naturlig å gi seg.
Det er vanskelig å forstå hvordan det er mulig for en kirke som bruker så store ord om sin evne til å leve med forskjellighet, at den ikke kan tåle prester som Mikael Bruun og Vidar Nes Mygland. Kirkens ledelse skriver at den skal respektere ulike syn på teologi og arbeide for mangfold, men kirkens behandling av de to konservative prestene bekrefter hulheten i påstanden om toleranse, inkludering og mangfold. Dette er begreper som kun brukes for å kjempe gjennom et politisk program mer ekskluderende enn vi noen gang har sett, et program som ikke tåler at noen opponerer eller hevder at den ikke er bygget på en sann kristendom.
Dagens liberale er ikke tolerante, rause eller inkluderende, snarere tvert imot. Hva de krever, er at alle tenker likt om kjønn og samliv, og at de som våger å opponere må leve med sine tanker i stillhet. For dersom du våger å ytre klassiske tanker om disse temaene, diskriminerer du, og det kan den moderne kirke ikke tåle.