KrFs ideolog Erik Lunde skal begynne som statssekretær for Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Han har siden 2019 jobbet som seniorrådgiver ved Universitetet i Agder, en jobb han nå tar en pause fra. Han skriver på sin Facebook side at han er «glad for å få muligheten til å bidra på viktige saker som barn, nære fellesskap og tro- og livssyn».
I fjor høst fikk Lunde, selv om han stod på rød side i valget om KrFs veivalg, jobben med å lede partiets programarbeid før neste stortingsvalg. Dermed fikk han ansvaret for å skape ny og samlende politikk for partiet etter den tøffe opprivende striden om framtidens veivalg.
Spørsmålet er om det det får konsekvenser for KrF som parti, for den konservative fløy som trodde at de hadde vunnet kampen om partiets sjel. Erik Lunde var nemlig en av arkitektene bak KrFs liberale snuoperasjon og omfavnelsen av den liberale forståelsen av “kristendemokrati”.
Denne utnevnelsen kan derfor forstås på flere måter. For dette er ikke utnevnelse til en “ordinær” statssekretærjobb. Det er statssekretærjobben til partiets formann som selv er statsråd for det departementet som har hånd om en viktig del av KrFs sjel. Og dersom det er noen som lurer på hva Erik Lunde mener med kristendemokrati og KrFs politikk, bør de lese Lundes bok Kristendemokrati, hans ideologiske plattform er svært liberal. Erik Lunde åpner opp for abort, likekjønnede ekteskap og en nærmest grenseløs innvandring. Alt i godhetens navn. Den kristendemokratiske solidariteten er i følge Lunde nemlig grenseløs. Her er det ikke “gruppen (familien, yrke eller nasjonen) som utløser solidariteten, men det enkle faktum at vi er mennesker.” Målet er derfor å vise så mye nestekjærlighet som mulig innen rammen av et rettferdig system. noe Lunde ikke forklarer hvordan skal skje. Det hele er en light versjon av Venstres liberalisme og SVs fordelingspolitikk og forståelse av rettferdighet.
Denne utnevnelsen kan derfor bety at venstresiden fortsatt har en solid innflytelse i partiet, så solid at de kan plassere Lunde hos Ropstad for å disiplinere ham slik at den liberale kursen holdes fast.
En annen mulig tolkning er at at Ropstad ikke er så konservativ han ønsker å fremstille seg som, at han deler Erik Lundes politiske plattform og ser for seg en annen retning enn partiets klassiske grunnfjell.
Et siste alternativ er at Ropstad ikke forstår det politiske landskapet han beveger seg i, at han tror at ideologen Lunde ikke har ideologiske motiver for å si ja til stillingen som statssekretær.
Vi kan spekulere i årsaken til at Lunde får denne posisjonen, men vi kan ikke komme bort fra at den liberale fløyen med dette får en innflytelse det var vanskelig å forutse da Knut Arild Hareide forlot ledelsen av KrF.