Hvordan klarer kristne å komme fram til et standpunkt der det blir riktig å forsvare en skeiv virkelighetsforståelse? Det er et spørsmål mange stiller seg, men som det ofte er vanskeligå å svar på. Men i et innlegg i avisen Vårt Land, gir den svenske teologen og sosiologen Frida Ohlsson Sandahl et innblikk i en teologisk virkelighetsforståelse som inntil ganske nylig var både fremmed og utenkelig. Hun hevder at det nemlig er det det grensesprengende som er det sentrrale i troen på Jesus.
Les hele teksten her:
I diskusjonens tid vil jeg løfte fram at det grenseoverskridende er i hjertet av troen på Jesus. Det betyr at skeivhet og overskridelse av normgrenser er sentralt i kristen tro. I teologien finnes en åpenhet, en nysgjerrighet og en bredde. Det overskridende er ikke noe nylig påfunn eller en moderne undergraving av evige sannheter. Jeg skal løfte frem noen eksempler på viktig representasjon i Bibelen, men viktigst av alt er det at transteologien alltid handler om levde liv og retten til å få være seg selv, både i verden og i kirken.
Det er mye gjenkjennelse i de generelle erfaringene av marginalisering som finnes i Bibelen, men også noen skriftsteder som spesifikt kan leses som ulike former for trans-erfaringer.
Josef og den regnbuefargede kjortelen
I Josef, den yngste av Jakobs sønner, møter vi en høyt elsket sønn (1. Mos 37). Jakob elsket Josef litt høyere enn sine andre barn, og på 17-årsdagen får Josef en forseggjort drakt (i engelsk oversettelse: a coat by many colours) av sin far. Da brødrene så dette, la de Josef for hat. Når Josef forteller brødrene om en drøm han har hatt, om at han skal bli størst av dem, hater de ham enda mer. Brødrene forsøker å drepe ham. De tar av ham hans fargerike drakt og slenger ham i brønnen. Ordet som beskriver den fotside drakten finnes igjen et annet sted i Bibelen, nemlig i 2. Sam 13,18, der Tamar, Davids datter, bærer en slik drakt. Den var forbeholdt kongens ugifte døtre. Det er altså et feminint kodet plagg. (Red.anm.: På svensk brukes ordet «dräkt». I den norske bibeloversettelsen brukes ordet «kjortel» i 1. Mos, mens det er oversatt «kjole» i 2. Sam – i grunnteksten er det altså samme ord som brukes i begge skriftsteder.)
Her har vi altså en person som er annerledes, med en forelder som beskytter. Josef har mot til å holde fast på sin drøm. Dessuten får Josef denne kjortelen, som er et uttrykk for femininitet, som alltid innebærer en større risiko for trakassering. En erfaring mange transpersoner har. Dessuten river de av Josef klærne, og brødrene vil at Josef skal dø. Åpen mishandling som går på feminine uttrykk.
Jesu undervisning
Jesus underviser også om de som ikke passer inn i rådende kjønnsnormer. I Matteus 19 står det: Disiplene sa da til ham: «Er det slik mellom mann og kvinne, er det bedre ikke å gifte seg.» Men han svarte: «Dette er noe ikke alle kan ta til seg, men bare de som det er gitt (red.anm.: «de som har fått den gåvan» i svensk oversettelse). For noen er evnukker fordi de er kommet slik fra mors liv, andre fordi mennesker har gjort dem til evnukker, men det er også noen som har gjort seg selv lik en evnukk for himmelrikets skyld. La den som kan, ta dette til seg.»
Dette kan leses som at ekteskapet er gaven, mens den engelske oversettelsen kan leses mer som at det er evnen til å forstå Jesu undervisning som er den spesifikke gaven. Dermed viser Jesus en tydelig bevissthet om at ikke alle forstår eller aksepterer hans undervisning om at det finnes mennesker med transerfaring.
Jesus kjenner til utenforskapets mekanismer og hvor vanskelig det kan være å forstå andre menneskers perspektiv. Jesus inkluderer alle som ikke lever eller har kropper som passer inn i de eksisterende normene. I den samme undervisningen kommer Jesus tilbake til Første Mosebok: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne» (Matt 19,4). Dette kan leses som at Jesus fastholder at menneskeheten består av et spektrum av kjønnsidentiteter. Vi er alle, uansett kjønnsidentitet og kropp, i Guds bilde.
Jesus kjenner til utenforskapets mekanismer og hvor vanskelig det kan være å forstå andre menneskers perspektiv
Mannen med vannkrukka
Et annet glimt av representasjon finnes i Lukas 22. Når påskemåltidet skal forberedes sier Jesus: «Straks dere kommer inn i byen, vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere». I forbifarten nevnes altså en person, som har stor betydning for fortellingen fordi han viser disiplene til rommet der måltidet skal inntas. Å bære vann til hjemmet, dyrene og matlagingen har til alle tider vært kvinners oppgave. Men her dukker en mann opp, som bærer på en vannkrukke. Et spor av representasjon.
Evnukkenes sentrale plass
Begrepet «evnukk» brukes om den som er blitt fysisk kastrert, men kan også inkludere barnløse, ugifte, en som ikke har reproduktiv sex, intersex-personer og transpersoner som har gjennomgått kjønnsbekreftende kirurgi.
Kristus selv er en viktig speiling
Jesu fødsel, som skjer ved hjelp av Den hellige ånd, er spesielt overskridende. Jesus er ikke enten-eller, men både menneske og Gud. Gjennom Jesu eksistens destabiliseres faste identiteter. Det fantes blant middelalderens mystikere en tradisjon der Jesus er avbildet som både kvinne og mann, feminin og maskulin. Jesus har ofte blitt sett på som androgyn av mystikere, og historisk i ortodoks kunst har såret i Jesu side iblant blitt framstilt som en kvinnes kjønnsorgan, ettersom Jesus føder kirken gjennom sitt sår.
Å oppstå som seg selv
Kristi oppstandelse kan ligne på forandringen mange transpersoner har erfaring med. Å bekrefte sin identitet gjennom å komme ut, forandre kropp, navn og juss, blir dermed å være del av det hellige, å dø og oppstå igjen.
Dessuten endres Kristi kropp. Forandringen skjer når Jesus kommer ut som Messias. Omgivelsene forstår hvem han egentlig er og da skjer forvandlingen: Ansiktet lyser som solen og klærne blir hvite som lyset. Kristi oppstandne kropp med sine sår bekrefter at det har skjedd en forandring samtidig som Kristus fortsatt er den samme. Kristus kan derfor leses som en transperson, både gjennom den personlige forandringen og på den måten Kristus kroppsliggjør, overskrider og trosser kategorisering.
Gjennom dåpen kalles vi til å være ett i Kristus – bortenfor kvinne og mann. Når Jesus underviser, erkjenner og kommenterer han situasjonen for de som overskrider kjønn i sin samtid. Jesus dømmer ikke disse menneskene, men omtaler dem med forståelse og tydelighet. Vi er kalt til å gjøre det samme. Vi går med Gud.
