EU-parlamentet har torsdag vedtatt at LHBTIQ-rettigheter er det samme som menneskerettigheter. Vedtaket vekker ikke særlig oppmerksomhet, men det stadfester en revolusjonær tilstand, en politisk elite som synes å ha et eneste mål, å utslette vår sivilisasjons fortid og grunnvoll.
Det er interessant at mange synes å tro at LHBTIQ-personer ikke deler de samme menneskerettighetene som alle oss andre. Som om de ikke er beskyttet mot alt fra vilkårlige straffer til beskyttelse av eiendomsretten. Men selvfølgelig er de det. Det er ingen grupper som bor i EU som ikke nyter godt av de sivile og politiske menneskerettighetene.
Så hva innebærer denne utvidelsen av rettigheter? For det er åpenbart at de får noe mer enn resten av befolkningen.
Det er viktig å legge merke til at menneskerettighetsartiklene 1–21 ikke forutsetter en aktiv handling fra noen. Dette er ikke rettigheter som er forbundet med en kostnad. Det koster ikke noe å oppfylle dem. Det handler kun om å respektere menneskeverdet, et menneskeverd som krever forankring i noe mer enn naturrett og filosofiske betraktninger.
Det er bare jødedom og kristendom som gir mennesket dette vernet utfra sin unike åndelige åpenbaring med en Gud som sa: «La oss skape mennesket i vårt bild, så de ligner osse». Skapningen kan i seg selv ikke gi oss en slik åpenbaring og påfølgende verdi.
Nå har EU-parlamentet tatt ideen om menneskerettighetene et skritt lenger. Som en guddommelig makt har de avsagt en dom over 3000 år lange tradisjoner knyttet samliv, seksualitet og kjønn. «Dere skal ikke gjøre som folkene rundt dere» sa Gud til Israelsfolket da de forlot Egypt, og læresetningene ble med kristendommen en del av vår kultur.
Det Gud en gang sa er avskyelig, har EU-parlamentet opphøyd til det vakreste og gitt det menneskerettighetenes beskyttelse. Parlamentet kan ikke tåle en Gud som sier at en samlivsetikk er mer høyverdig enn en annen. Det er nemlig det LHBTIQ-rettighetene handler om, kampen for å beseire og ødelegge alt som utgjør vår jødisk-kristne sivilisasjon.
I California er det tre menn som alle står oppført som fedre til to barn. Vi vet alle at det ikke kan være mulig, men staten California har akseptert ordningen. For EU er denne praksisen å regne som en oppfyllelse av homofile menns menneskerettigheter. At denne retten forutsetter at kvinner lar seg bli brukt og at barn fratas retten til en mor, er irrelevant. Man aksepterer altså at mennesker brukes for å tilfredsstille andre menneskers lyster.
Men det er ikke bare mennesker som blir brukt. Med den nye forståelsen av menneskerettigheter tar man også politiske rettigheter fra en hel gruppe mennesker. Etter artiklene 18 og 19 skal mennesket ha både tros- og ytringsfrihet, men av erfaring vet vi at LHBTIQ-bevegelsen misliker motstand. I Norge har dette blitt bekreftet med utvidelsen av straffelovens § 185, en helt naturlig utvidelse med tanke på deres forståelse av menneskerettigheter. En avvisning av homofilt samliv som uetisk, blir oppfattet et angrep på LHBTIQ-personers menneskerettigheter. Benekter man eksistensen av flere kjønn, eller troen på at det er mulig å være født i feil kropp, krenker man transpersoners integritet. Hevder du at et barn trenger en far og en mor, krenker du både lesbiske og homofile.
Beslutningen i EU-parlamentet innebærer dermed at en normløs atferd opphøyes til å bli samfunnets gjeldende etiske norm, og evnen til å være normkritisk til vår viktigste egenskap. Alt det vi holder for sant knyttet til familie og seksualitet forkastes. Jeg skal ikke spekulere i hva samfunnet i framtiden vil bli nødt til å akseptere, men det bør være åpenbart at når samfunnet først begynner å gi innrømmelser til visse grupper og deres definisjon av menneskerettigheter, har man brutt en grense det er vanskelig å sette på ny. For når det er ok med tre fedre, hvordan kan det da være feil med fire eller fem?
EU-parlamentets vedtak om at LHBTIQ-rettigheter er lik menneskerettigheter handler ikke bare om å forkaste vår kristne kultur, men også at grunnleggende menneskerettigheter fratas de aller fleste av oss fordi en svært liten gruppe mennesker skal få leve akkurat slik de ønsker.
For å si det med den franske filosofen og forfatteren Michel Onfray: Vår sivilisasjon er i ferd med å gå i oppløsning.
