En ung, lesbisk jente ble mobbet på sosiale medier. Hennes historie ble formidlet av Stavanger Aftenblad. Som følge av dette slipper Stavanger kommune Foreningen FRI løs på kommunens skolebarn, for å undervise i «mangfold og inkludering».
Erling Marthinsen i Document.no skriver at selve mobbehistorien og reaksjonene på denne kunne fortjent en egen sak, men du kan uansett lese om bakgrunnen i denne artikkelen. Her tar han for seg de politiske reaksjonene.
I forslaget til vedtak står det:
Utarbeidelse av forslag til en samarbeidsavtale med FRI Rogaland om undervisnings-/læringsopplegg for både ungdomsskoler og barneskoler om kjønns- og seksualitetsmangfold. Det bes om at kommunedirektøren henter erfaringer fra lignende opplegg i Sandnes kommune.
Dette er helt feil vei å gå, mener blant annet Tone Gjevjon fra Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH).
Gjevjon har beskrevet seg selv som en «lesbisk tomboy». Hun har lenge vært en kritiker av transideologien og de nye sannhetene rundt kjønn. FRI er den organisasjonen som står i spissen for den nye ideologien, som krever at vi overser biologiske fakta, og tillater polygami, kjønnsendrende prosesser for barn og selvsagt aksepterer mannfolk i kvinneidrett.
Nylig klarte de å få gjennomslag for å endre flaggloven, slik at offentlige bygg i fremtiden kan velge å flagge med Pride-flagg. Vedtaket skapte sterke reaksjoner.
Doc-TV: Stortinget ble offisielt woke 25. mai
Gjevjon er en feminist av den gamle skolen, som kjemper for kvinners rettigheter, og nekter å underkaste seg kravet om at menn er like mye kvinner som kvinner, hvis de føler det slik.
Martine Aurdal, kommentator i Dagbladet, omtalte i juli 2017 Gjevjons uttalelser som transfobiske og Gjevjon som en sentral representant for TERF-retningen i Norge. Hvis man blir kritisert av Aurdal, så må man nesten garantert gjøre noe riktig.
TERF er et skjellsord innført av transaktivistene, og en forkortelse for «transekskluderende radikale feminister», som på godt norsk betyr folk som ikke aksepterer at man kan skifte kjønn ved ren tankekraft.
Kronikken er i tillegg underskrevet av Anne Marve og Karen-Anna Pedersen fra Lesbiske Feminister Norge, og Christina Ellingsen og Anne Kalvig fra WHRC Norge.
De tar utgangspunkt i det politiske flertallets tiltakspakke, som ventes å bli vedtatt 9. juni. De gjør oppmerksom på følgende:
- I punkt 1 i tiltakspakken skal kjønnsidentitet, men ikke kjønn, være tydeligere adressert i reglement mot mobbing, krenkelser og vold. Det vil si at de krenkelser jenter har opplevd i skolehverdagen i alle år, ignoreres. Skjellsord som hore og gutters krenking av jenter fordi de er jenter, blir dermed ikke adressert som særlig viktig. Halvparten av elevene er jenter.
- Punkt 2 er utarbeiding av en samarbeidsavtale med FRI Rogaland om undervisnings-/læringsopplegg for både ungdomsskoler og barneskoler om kjønns- og seksualitetsmangfold.
- Vi leser punkt 3 i tiltakspakken som at neste steg er barnehagen.
Skribentene har fulgt den transaktivistiske organisasjonen FRI med et kritisk blikk i en årrekke. De er kritiske til at FRI fremmer tanken om at kjønn kun er en følelse. Av en eller annen uforståelig grunn har disse radikale idéene fått tilgang til våre barn via offentlig undervisning, helt ned i barnehagen.
Øvelser barn blir utsatt for i innlæring av materiellet «Riv gjerdene: Et normkritisk metodemateriale i antidiskriminerende arbeid» er at de skal forstå at kjønnsdelte toaletter er absurd og diskriminerende mot transpersoner.
Elevene skal så lage nye toalettskilt, med andre inndelinger (som «store og små hender») og disse skal henges opp som alternative toalettinndelinger på skolen, fritidsklubben, kinoen, osv., for å «skape refleksjon». De eneste som ikke får reflektere, synes å være barn og unge som ikke ønsker å dele toalett med det andre kjønnet.
Rosa kompetanse-materiellet for skolen ber barna svare på om alle gutter har penis og alle jenter har klitoris, rett svar her er NEI ifølge FRI, og korrekt svar på hvem man kan forelske seg i, er gutter, jenter og andre, som om det finnes flere kjønn.
FRI står for legalisering av sexkjøp, hallikvirksomhet, surrogati og polygami, de kjemper for at BDSM (sado-mascosisme) skal anses som sunn seksualitet, og fornekter biologiske vitenskapelige sannheter.
Når kjønn blir en følelse, finnes ikke lenger grunnlag for de lover og ordninger vi har for å sikre kvinner og barns rettigheter, jmf Kvinnekonvensjonen. Vi ser at dette nå skjer i idretten og på mange andre arenaer, grunnet Lov om juridisk kjønn.
Kommunen bryter opplæringsloven, hevder Gjevjon & co. For FRI får lov til å forkynne ideologi og livssyn i kommunens grunnskoler. For det er nærmest en religion vi snakker om her.
Vi ber stavangerpolitikerne om å fortsette det gode arbeidet med inkludering og mangfold i skolen, men bruk ikke en vitenskapsfornektende, medikamentforherligende og aggressiv organisasjon som vender seg mot lesbiske og homofile når disse insisterer på at deres likekjønnstiltrekning har en biologisk basis.
Og hvem vet, kanskje det blant skolens pedagoger allerede finnes kompetanse på inkludering og mangfold som bedre kan tas i bruk, uten å gi eksterne aktører fripass til å propagandere overfor elevene og deres foreldre?
Erling Marthinsen skriver interessant at det ikke er vanskelig for en ateistisk antifeminist som han selv å gi sin fulle støtte til kravene fra Tonje Gjevjon og hennes medforfattere. Faktisk er dette noe av det mest oppløftende som har kommet ut av dette. Undertegnede sier seg enig i Marthinsens observasjoner, at det er positivt krefter som tidligere anså hverandre som ideologiske fiender, som konservative, religiøse miljøer og ateistiske feminister, eller folk på høyresiden og de som hører til i den andre enden av den politiske skala finner sammen i en felles kamp mot angrepene på selve språket og avviklingen av grunnleggende biologiske sannheter.
Kampen mot transfascismen er så viktig at vi gjerne kan utsette diskusjonen om fordelingspolitikk, statskapitalisme og skattenivå til en annen dag.
