I undervisningsopplegget, som avisen Dagen har fått innsyn i, blir potensielle fosterforeldre oppfordret til å stille åpne spørsmål for å unngå å forutsette hvilket kjønn barnet er interessert i.
Man fraråder for eksempel å spørre en fostersønn om han vil invitere en jente i klassen til skoleballet.
«Prøv å ikke anta at du vet hvilken seksuell orientering ungdommen har, men bruk samtalen til å åpne opp for at de kan like flere kjønn», heter det i en av presentasjonene som brukes.
Manglende anerkjennelse av hvordan barnet opplever seg selv kan utgjøre en stor risiko for fosterbarnets mentale helse, slås det fast.
«Støtt barnet i at det ikke er barnet som er «feil», men samfunnet som har for trange rammer», heter det i undervisningsmateriellet.
Jasmin vil bli til Levi
I kurset beskrives kjønn både som noe personlig og som en del av et samfunnssystem. Kjønn deles opp i flere områder: kropp, juridisk kjønn, kjønnsuttrykk og kjønnsidentitet.
Som eksempel fortelles en fiktiv historie om ti år gamle Jasmin, som nå ønsker å bli kalt Levi. Ti-åringen uttrykker en opplevelse av å være «noe midt imellom gutt og jente».
Kurset oppfordrer foreldre til å «hjelpe barn å finne ut hvem de er på en trygg måte». Berglyd legger til at kurset heller ikke forteller hvilket kjønnsuttrykk den fiktive ti-åringen lander på til slutt.
Krever at foreldre setter synet på kjønn til side
I Nyhetsmorgen på NRK uttalte Elin Margrethe Olsen, fagspesialist i Bufetat, at kjønns- og seksualitetsmangfold kan bli en del av vurderingen om hvorvidt kandidatene er egnet som fosterforeldre eller ikke.
Målet med vurderingen er å sikre stabile og bærekraftige fosterhjem og sikre brudd i fosterhjem, forklarer Berglyd.
Vi ser ikke på foreldres tro og religiøse tilhørighet, men på om de har ressurser til å favne om dette barnet, uansett hvem de er.
Hun presiserer også at Bufetat kun vurderer og eventuelt anbefaler nye fosterforeldre, men at det kommunen som til slutt godkjenner en fosterfamilie.
– Vi har ingen meninger om hvorvidt fosterforeldre kan ha et klassisk syn på ekteskap eller kjønn. Det som er viktig er om de kan sette til side sitt syn på kjønn for å hjelpe barna til å la ting komme på plass i livet sitt.
Hun legger til at dersom det mistenkes at foreldrene har ekstreme politiske holdninger, kan det legges vekt på i vurderingen.
– Det vi vurderer er om de er i stand til å likevel hjelpe barnet. Man trenger ikke å akseptere alt for å gi hjelp, men fosterforeldre må selvsagt hjelpe barnet til å navigere og gi støtte uansett hva de lander på. Det er et absolutt krav.
– Du ikke la din tro «kicke inn» og si at «jeg kan ikke hjelpe deg med dette, for jeg tror ikke på dette». Dette barnet er plassert her fordi det trenger omsorg fra en voksen.
