Barnelovutvalget har utredet et forslag til en helhetlig ny barnelov. I følge utvalget er en gjennomgående problemstilling lovens forhold til menneskerettighetene, som berører alle lovens temaer. Dette forholdet til menneskerettighetene har ført til at loven har blitt mest mulig kjønnsnøytral.
Utvalget skriver at deres primære standpunkt er at barnelovens terminologi bør være kjønnsnøytral slik at benevnelsene «mor», «far» og «medmor» ikke benyttes i loven. I tillegg til ønsket om å inkludere alle former for familier var det viktig for utvalget å gå lenger i likestilling mellom heterofile og homofile par som kan bli foreldre etter loven. Av kapasitetshensyn har utvalget likevel ikke gjennomført den kjønnsnøytrale terminologien fullstendig i lovutkastet, men utvalget har forsøkt å bruke fellesbetegnelser som erstatning for ordene «mor», «far» og «medmor» der det er mulig. I bestemmelsen om morskap vises det til «den» som føder barnet, og ikke «kvinnen», og slik inkluderes også juridiske menn som føder barn.
Om morskap presiserer utvalget følgende:
Utvalget ønsker å tilstrebe en lov som i størst mulig grad inkluderer ulike familiekonstellasjoner. Utvalget vurderer at det ikke er nødvendig at bestemmelsen viser til «kvinnen» som føder barnet, men at det heller skal vises til «den» som føder barnet. Bestemmelsen vil da inkludere de juridiske menn som føder barn. Når det er mulig å endre juridisk kjønn og fortsatt føde barn, ser utvalgets flertall ikke gode grunner for at bestemmelsen skal begrenses ved å kun omtale kvinner.
I dag må lesbiske par søke om at ektefelle skal bli medmor med assistert befruktning, mens heterofile par som får assistert befruktning blir automatisk mor og far uten at de må igjennom en søknadsprosess. Det er ulovlig diskriminering i lovverket, sier Thea Borkhus Gabrielsen til Vårt Land.
Gabrielsen er jurist og talskvinne i Kvinnefronten, og har i tillegg skrevet masteroppgave om medmorskap etter assistert befruktning.
Verken FRI eller Kvinnefronten mener at det nye forslaget ivaretar lesbiske mødre, og Gabrielsen sier:
– Ekteskapet skal ha en særstilling, men det gjelder ikke lesbiske ekteskap. I dag er det lettere for en mann i et heterofilt samboerskap å erklære farskap, enn det er for en kvinne i et lesbisk ekteskap å erklære medmorskap.
For å bli medmor i dag må du igjennom en søknadsprosess som blir behandlet av en saksbehandler. Gabrielsen mener det er brudd på menneskerettighetene:
Sånne søknadsprosesser kan være omfattende med tanke på at de kan ta lang tid, eller at det skjer noe feil i saksbehandlingen. Hvis medmorskap av ulike grunner ikke etableres, vil hun som føder barnet bli oppført som alenemor. Da står medmor og barnet uten juridiske rettigheter overfor hverandre frem til medmorskap er etablert,
Vil fjerne søknadsprosessen
Torstein Frantzen som leder utvalget mener at det foreslås å endre den loven, slik at medmor slipper den unødvendige søknadsprosessen, og sier til Vårt Land:
«Det er ikke grunnlag for å ha en egen søknadsprosedyre for å bli medmor når den assisterte befruktningen er skjedd innenfor godkjent helsestell i Norge. Når den andre forelderen har samtykket til den assisterte befruktningen, kan dokumentasjonen på dette følge den gravide kvinnen i svangerskapet og ved fødselen»,
Frantzen mener at når det gjelder assistert befruktning i utlandet, bør dokumentasjonskravene som stilles for medmorskap kunne oppfylles før fødselen.
– Da blir det ikke en søknadsprosess, men en kontroll med at vilkårene er oppfylt.
Elsa Skjong i FRI er glad for at utvalget har vært bevisst på hvordan loven fungerer i dag, og at det ikke er foreslått en søknadsprosess i ny lov, og sier:
Men samtidig vil en kontroll med at vilkårene er oppfylt, fort bli ganske likt sånn prosessen er i dag. Ektepar med to kvinner og et heterofilt par blir fortsatt forskjellsbehandlet. For heterofile par er det ingen som skal kontrollere farskapet, mens medmor må framlegge bevis og dokumentasjon.
Organisasjonen FRI har vært med å gi innspill til den nye barneloven, men er også skuffet over at språket ikke er endret til et mer inkluderende språk som rommer alle familier, og Skjong vil ha anonymiserte foreldre:
For barne- og likestillingsminister Kjell Ingolf Ropstad er det ikke kjønnsnøytrale uttrykk målet, og sier til Vårt Land
Begrepene mor og far er relevante begreper i barneloven og det vil de fortsatt være. Også utvalget foreslår å bruke de ordene flere steder i lovteksten.
Etter mitt syn er det ikke noe mål i seg selv å bruke kjønnsnøytrale uttrykk i en slik sammenheng, men jeg forstår at det kan være praktisk å gjøre teksten enklere noen steder. Da kan det nok være et godt forslag å bruke ordet «forelder» eller «foreldre» de stedene det passer godt.
