Jeg opplever ikke å stå i en sammenheng som roper etter endring i teologien, men vi må være villige til å se på egen praksis, sier generalsekretæren i Misjonskirken. Øyvind Haraldseid, til Vårt Land.
Vårt Land har undersøkt hvordan ulike frikirkesamfunn reagerer på professor Hegertuns nye standpunkt i samlivsspørsmålet. Hegertun argumenterer i sin bok Det trofaste samliv for at det er det trofaste, monogame forholdet som er det viktige i et ekteskap, ikke at det er mellom mann og kvinne. Han har selv kommet frem til det han kaller en mellomposisjon der han seier ja til homofilt samliv, men holder fast på det heterofile ekteskapets særstilling. og her er resultatet:
Øyvind Haraldseid, Generalsekretær i Misjonskirken Norge, tror de fleste kirkesamfunn i Norge har jevnlige runder der de diskuterer samlivsetikk. Likevel tror han ikkje Misjonskirken vil endre sitt klassiske syn på ekteskap med det første, og sier til Vårt Land:
Måten vi møter mennesker som er samboende, homofile eller som står i andre etisk utfordrende situasjoner, har ikke alltid vært god nok. Men svaret på det tror jeg ikke er å endre dogmatikk, men å skape en menighet som er et nåderikt fellesskap.
Heller ikke i Indremisjonsforbundet ønsker de å følge Hegertuns eksempel med å akseptere homofile parforhold, selv ikke om man fortsatt skulle anerkjenne det heterofile ekteskapets særstilling. Petter Olsen, medieleder i Indremisjonsforbundet. kommenterer Hegertuns standpunkt slik:
Jeg tror ikke en slik mellomposisjon er mulig. Vi er skapt i Guds bilde til mann og kvinne og slik jeg forstår det ser Hegertun vekk fra denne kjønnspolariteten. Det er en umulig og ubibelsk øvelse.
Det seksuelle samlivet er mellom mann og kvinne i et livslangt ekteskap.
Olsen sier til Vårt Land at han håper og tror at homofile i praksis blir inkludert og møtt med omsorg, men ikke kan forvente å være valgbare til alle verv eller å møte aksept for å praktisere homofili.
Vårt Land kommenterer at det er denne tilnærmingen Hegertun gåt ut mot i boken sin, og sier at har ført til dobbeltliv og fortielse for mange homofile i kristne sammenhenger. Avisen spør hvordan Indremisjonsforbundet veier opp menneskelige hensyn mot teologiske i dette spørsmålet, og Olsen peker på at menneskets verdi ikke ligger i det seksuelle uttryket:
–Vi tror ikke at menneskets verdi ligger i deres seksuelle identitet eller uttrykk, men i at de er skapt og elsket av Gud. Denne verdien er ukrenkelig, men man kan fortsatt gjøre valg som ikke er i tråd med Guds vilje. Det er det samme som med ugifte heterofile. Heller ikke de kan ha et seksuelt samliv i vår tenkning.
Olsen tror det kan være interesse for å lese og diskutere boken for folk med tilknytning til Indremisjonsforbundet, men sier ingen, hverken nålevende, eller framtidig levende, kan få organisasjonen til å endre syn i ekteskapsspørsmålet.
Generalsekretær i Det Norske Baptistsamfunn, Bjørn Bjørnø, har fått med seg Hegertuns nye bok, men er ordknapp om innholdet. Han forteller til Vårt Land at de i baptistsamfunnet nå er inne i en prosess om deres baptistiske identitet, som skal opp på landsmøtet i 2022. Her kommer blant annet bibelsyn og samlivsetikk på bordet. Kirkesamfunnet har i dag en tradisjonell forståelse av ekteskapet.
– Det blir unaturlig for meg å kommentere Hegertuns utspill på nåværende tidspunkt, sier Bjørnø.
Jarle Skullerud, synodeformann i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, vil heller ikke uttale seg om Hegertuns tanker på nåværende tidspunkt, men sier han har planer om å lese boka.
– Jeg synes det er vanskelig å kommentere noe jeg ikke har satt meg inn i enda, synes Skullerud.
– Ikke så mye nytt
For Knut Refsdal, ledende tilsynsprest i Metodistkirken i Norge kjennes det litt unaturlig å bli dratt inn i sekkebegrepet «frikirker» i denne sammenhengen, og sier til Vårt Land:
– At frikirkeligheten i Norge er en bastant enhet, er langt fra sannheten. Vi i metodistkirken er et unntak, og har et klart flertall for å fullt ut inkludere homofile i kirken vår, og akseptere likekjønnet ekteskap.
På årskonferansen til Metodistkirken i Norge i 2019 ble det bekreftet at kirken beveger seg i retning av full inkludering av homofile og lesbiske, men at man også ønsker å holde kirken samlet. Derfor venter de på vedtak i generalkonferansen til The United Methodist Church i 2022, som Metodistkirken i Norge er en del av.
– Det er ikke så mye nytt i det jeg har lest om Hegertuns argumentasjon. Jeg er enig med Espen Ottosen i at det ligner på det Den norske kirke, Metodistkirken og noen flere diskuterte for 25 år siden.
Refsdal tror ikke boken får noe særlig å si for diskusjonen i metodistkirken, men sier til Vårt Land at han har sansen for at Hegertun prøver å finne en mellomposisjon, selv om han er usikker på om han lykkes helt.
Men hans bidrag er nyttig inn i den bredere debatten i en del frikirker og pinsekirker, og det er spennende å se at han ønsker å ta Bibelen på alvor, siden det ofte blir gitt et inntrykk av at man må sette Bibelen til side for å inkludere homofile. Kristne kan lese og tolke Bibelen på ulike måter, men likevel verdsette den høyt.
