– Rett og slett spinngale, sier Salte til Stavanger Aftenblad.
Han er far til åtte og er en av hundrevis som har møtt opp i Vigrestad misjonshus onsdag kveld.
Foredraget «Kjønn basert på skjønn i lærebøkene» skulle egentlig finne sted i Vigrestad idrettshus, men ble flyttet på grunn av reaksjoner fra lokalbefolkningen. Det skrev Aftenbladet i februar.
Foredraget er en kritikk mot det enkelte lærebøker i barneskolen skriver om kjønn og kjønnsidentitet. Blant annet: «Da jeg ble født, gjetta legene på sykehuset at jeg var en jente.»
– Det er dypt problematisk at barna våre skal lære å forstå kjønn gjennom kjønnsidentitet, hvor kjønn først og fremst blir framstilt som en personlig følelse, sa foredragsholder Østrem til Aftenbladet i februar.
Det er Salte og gjengen på andre rad i misjonshuset helt enig i.
– Sendt til rektor
– Sønnen min ble sendt til rektor da han sa til læreren at det bare fins to kjønn. Derfor er jeg her i kveld. Toleranse har blitt til totalitarisme, og biologi har blitt til ideologi, sier Salte.
– Hvorfor gjør det noe at noen mener det fins flere kjønn?
– Fordi det handler om hva som er sant. Jeg er redd barna våre blir forvirret. De må lære at det fins andre barn som stiller spørsmål ved kjønnsidentiteten sin og ikke passer inn i rammene. Det handler om respekt. Men man kan ikke gå vekk fra biologien.
Bjarte Gudmestad fra Nærbø og Kenneth Undheim fra Vigrestad nikker.
– Jeg har ikke noe imot at en gutt går i skjørt, men han blir ikke jente av den grunn, sier Gudmestad.
– Den stille majoriteten
– Jeg kommer ikke til å godta at barna mine lærer dette i skolen. Da må jeg begynne å «avlære» dem, sier Undheim til Aftenbladet.
De tre mennene mener at oppmøtet i misjonshuset viser et stort engasjement.
– En høylytt minoritet dytter fram agendaen sin. Vi er den stille majoriteten, sier Salte.
Østrem beskrev dagens begreper om kjønn og kjønnsidentitet som kollektiv psykose, før han avsluttet foredraget sitt:
– Vi må på banen og ta opp kampen før det er for sent, sa han – og fikk rungende applaus.
– Følelse-samfunn
Småbarnsmoren Marta Siqveland er på foredraget med tre venninner, alle fra Vigrestad.
– Jeg er helt enig med Brynjar. Vi lever i et følelse-samfunn som ikke likner grisen. Ingenting og alt skal være rett, samtidig. Det gir ikke mening, sier hun etter foredraget.
Ved siden av henne sitter Guro Jakobsen og nikker.
– Vi har alle barn. Hva slags samfunn skal de vokse opp i? Jeg reagerer kraftig på hvor stor aksept meningene Brynjar viser til, har fått, sier hun.
– Ja. Det er et altfor stort ansvar for en tiåring å skulle føle seg fram til hva man er, sier Siqveland.
Bare to kjønn
De vil ikke gå med på å lære barna sine at det fins flere enn to kjønn, og at det man føler seg som, er det kjønnet man er.
– Vi må heller normalisere at folks kjønn ikke bestemmer folks personlighet, for vi er alle forskjellige. At ei jente liker å kjøre traktor, er og skal være helt greit – uten at det gjør henne til en gutt, sier Siqveland.
Slik kan samfunnet hjelpe dem som ikke faller innenfor tradisjonelle kjønnsroller, mener damene.
