Helsetopper skal nå vurdere om hormonbehandling av transpersoner under 18 år skal defineres som utprøvende behandling. Hvis det skjer, vil det bli strengere krav til å gi denne typen behandling til barn.
All behandling vil da bli flyttet til spesialisthelsetjenesten. Det betyr at private aktører og kommunale tjenester, som Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS), ikke lenger kan tilby behandling med pubertetsblokkere og hormoner til barn og unge.
HKS ligger under Oslo kommune og tilbyr blant annet oppfølging til barn og voksne som ønsker kjønnsbekreftende behandling.
I 2021 ga HKS kjønnsbekreftende hormoner til 100 ungdommer og voksne. Avdelingsleder ved HKS, Ingun Wik har sagt til NRK at seks av ti pasienter som kommer for å få helsehjelp, har blitt avvist på Rikshospitalet.
Den siste tiden har debatten rundt kjønnsbekreftende behandling til barn blusset opp etter en rapport fra UKOM tidligere i år. Kommisjonen mener at helsehjelpen må bli sikrere, og at kunnskapen om hormonell og kirurgisk behandling er for dårlig.
Tall fra Rikshospitalet viser at antallet barn og unge som ønsker kjønnsbekreftende behandling aldri har vært høyere. Spesielt har økningen vært stor blant biologisk fødte jenter.
VG har tidligere fortalt hvordan en plastikkirurg fjernet brystene på to kvinner under 18 år – uten at diagnosen kjønnsinkongruens var tilstrekkelig avklart.
Helsedirektør Bjørn Guldvog i Helsedirektoratet sier til VG at de har startet et arbeid for å se på behandlingen disse barna får – og at det kan komme nasjonale endringer.
Direktoratet er nå i dialog med fagdirektørene i helseforetakene og Nasjonal Behandlingstjeneste for Kjønnsinkongruens (NBTK) ved Rikshospitalet for å utvikle helsetilbudet.
Blant annet vurderes det om hormonbehandling, pubertetsblokkere og kirurgi til barn og unge under 18 år skal klassifiseres som utprøvende behandling.
– Det har det vært en stor økning, og det gjør at fagmiljøet, slik jeg forstår det, er usikker på om praksisen som har vært etablert gjennom flere år fremdeles bør være den samme, sier Guldvog.
Utprøvende behandling
At en behandling er utprøvende betyr at behandlingens effekt og sikkerhet ikke er godt nok dokumentert til å være en del av det vanlige tilbudet i helsetjenesten.
– Som pasient har man ikke lenger den samme retten til behandling, sier Guldvog.
Helsetjenesten vil gjøre en individuell vurdering av hver pasient. Det vil også medføre strengere oppfølging:
– Behandlingen må gjennomføres med en tilknyttet forskning, en klinisk protokoll, som følger hver enkelt pasient gjennom forløpet, og som kan forklare hvordan det har gått når man kommer til ulike tidspunkter etter at behandlingen har funnet sted, sier han.
Behandlingen vil ikke kunne tilbys andre steder enn der hvor det er tillatt å drive den utprøvende behandlingen.
