Norge feirer i år at det er 50 år siden homofili ble avkriminalisert. I den forbindelse har
regjeringen den 20. april 2022 beklaget at «skeive ble kriminalisert og straffeforfulgt av norske
myndigheter» og at «119 mennesker ble kriminalisert og straffet for kjærlighetslivet sitt». Spørsmålet mange stiller seg, er hva denne kriminaliseringen innebar. Verdialliansen har i den forbindelse stilt noen spørsmål til regjeringen, og selv gått gjennom historien til både loven og de aktuelle dommene.
Spørsmålet om opphevelse av § 213 ble vurdert av Stortinget i 1954. I Ot. prp. nr. 41 (1954) refererer
Justis- og politidepartementet Straffelovrådets innstilling:
Overtredelse av § 213 første ledd blir da også i praksis meget sjelden påtalt (med mindre
handlingen er foretatt med mindreårige eller rammes av andre straffebud); dette er etter
rådets mening utvilsomt årsaken til at den nåværende straffebestemmelsen ikke har vakt
sterkere reaksjoner enn den har gjort.
Professor Johs. Andenes skrev følgende i 1970:
Etter loven skal påtale av forholdet bare finne sted når det kreves av almene hensyn.
Påtalemyndigheten har det derved i sin makt å la paragrafen sove. Det gjør den også – i
praksis blir det aldri reist tiltale uten at det dreier seg om utnyttelsen av unge mennesker. Når
det gjelder frivillige forbindelser mellom fullvoksne, står straffetruselen altså bare på papiret.
Men den står der. Og den gruppe i vårt samfunn som har en seksualdrift som avviker fra det
normale, føler den som en stempling og en trusel.
Det viser seg altså at ingen homofile har blitt tiltalt og dømt for seksuell forbindels mellom voksne. Spørsmålet må jo da bli om regjerinen da beklager at det ble reist tiltale for seksuell samkvem mellom voksne og mindreårige.
Verdialliansens gjennomgang av den aktuelle rettshistorien er svært interessant rettshistorie, og kan leses her.
