Rune Hauan har hatt deltidsstilling som organist i Kvås kirke siden 2000, og var også ettertraktet som vikar i mange kirker i området. Til avisen Vårt Land sier han har opplevd å bli diskriminert etter at han i 2008 stod fram som homofil. Han sier at det ble bråstopp i oppdragene i noen av kirkene. I Eiken og Hægebostad kirker fikk han klar beskjed om at han ikke var ønsket som organist i gudstjenestene.
For meg er det å gjøre kirkelig tjeneste som organist et kall. Jeg spiller gjerne så mye som mulig, det er en tjeneste som betyr mye for meg å delta i.
I første omgang tenkte jeg at dette var en konsekvens jeg måtte leve med, men etter at tiden gikk så jeg tydelig at all fornuft tilsier at dette er helt feil – at jeg skulle utelukkes og behandles som annenrangs. De tydelige signalene om utestengelse var basert på at «når du har valgt den måten å leve på, er det utelukket å gjøre kirkelig tjeneste».
Jeg ble lei meg, særlig fordi det ikke dreier seg om et valg jeg selv har gjort.
Da undersøkelsen «Å være en sak: LHBT+: holdninger og arbeidsmiljø i kirken» nylig ble offentliggjort, viste den at én av fem ansatte med LHBT-identitet i Den norske kirke har opplevd diskriminering. Til Vårt Land sier Rune Hauan at han da fikk behov for å fortelle sin historie:
Da skjedde det noe, jeg fikk behov for å fortelle om grunnen til at jeg sa opp organistjobben min tidligere i år.
Hauan la ut rapporten på sin private Facebook-side, og skrev kort og greit: «Derfor sa jeg opp min stilling som organist», og sier:
Det var en liten lettelse å få sagt det. Jeg hadde nemlig ikke begrunnet valget mitt om å forlate den kirkelige stillingen offentlig før. Det kom 114 kommentarer – utelukkende positive. Jeg ble både glad og overrasket over støtten. Jeg har alltid hatt et godt forhold til Kvås menighet, og det var rørende å se at så mange som 21 kastet seg inn i kampen – på mine vegne. Det var en god følelse.
Etter Hauans Facebook-oppdatering sendte i følge Vårt Land 21 kirkemedlemmer i Kvås en bekymringsmelding til Kirkelig fellesråd i Lyngdal, og flere av menighetene.
I følge Vårt Land er underskriverne bekymret over behandlingen av mennesker med LHBT-identitet i menighetene i Lyngdal, på bakgrunn av resultatene fra kirkens undersøkelse som viser til at hver femte føler seg diskriminert. Brevet var også et direkte resultat av Rune Hauans Facebook-utspill, der han for første gang begrunner oppsigelsen sin.
«Vi kjenner på sorg, dette er skammelig – og vi kjenner på et behov for å motvirke urett. Vi takker organisten for hans åpenhet og har som kirkegjengere og menighetsmedlemmer behov for å ta budskapet på høyeste alvor»,
Hauan jobber nå som leder i kulturetaten i Lyngdal kommune, men tar fortsatt jobber som organistvikar.
– Jeg er glad i tjenesten, og kan tenke meg å komme tilbake til fast jobb i kirken igjen, men da må det skje en endring i positiv retning, sier han til Vårt Land.
Folkeskikk
En av initiativtagerne til bekymringsmeldingen, Magne Vegge, sier at Den norske kirke ikke kan være en kirke som diskriminerer – uansett teologisk syn.
Vi ønsker ikke å skape splid, men urett må bekjempes. Vi vil bare melde at diskriminering ikke er greit. Hvis vi ser litt forbi det som går på legning, kommer vi til noe som heter god, gammeldags folkeskikk, og der bør kirken gå foran med et godt eksempel.
Hun forteller om umiddelbar respons fra mange i menigheten, uten at de på noen måte har aksjonert.
Trist
Leder i Kirkelig fellesråd i Lyngdal, Trygve Haugeland, er overrasket over situasjonen, og sier til Vårt Land:
Jeg ble overrasket over at vi har hatt en ansatt med en slik opplevelse. Det er trist å høre at vedkommende har følt seg diskriminert.
Fellesrådet har ikke hatt noe møte siden bekymringsmeldingen kom forrige uke, og Haugeland sier saken skal på pogrammet:
Men dette blir på agendaen på neste møte, og det er naturlig at de 21 underskriverne får tilbakemelding. For oss er det ikke avgjørende om det er én eller flere som signerer brevet. Vi tar saken på alvor uansett.
Haugeland forteller at fellesrådet har jevnlige oppfølginger av arbeidsmiljøundersøkelser.
Vi er opptatt av et godt og inkluderende arbeidsmiljø, og de ansatte har mange kanaler å gå om de har dårlige opplevelser med arbeidsmiljøet. Men om noen lar være å bruke mulighetene, eller ikke føler at de kommer frem, må vi se nærmere på hvor godt tilbakemeldingskanalene fungerer.
