Høyres nye nestleder kaller seg verdikonservativ, men mener kirken må bli mer liberal overfor homofile

 Hvis man bare er med på galeien og lar alt annet enn verdier sette grenser, kan føre oss et sted de færreste egentlig er for, sier Asheim til Vårt Land. I dette intervjuet får vi møte Høyres nye nestleder som kaller seg verdikonservativ, men som allikevel støtter kjønnsnøytral ekteskapslov og som mener at kirken bør bli enda mer liberal i møte med homofile.

Søndag ventes det at Høyres landsmøte klapper 38-åringen inn som ny første nestleder. Asheim blir nummer to etter Erna Solberg i Norges for øyeblikket største parti.

Konservativ? Liberal? Der er Asheim – i egen versjon – delt i to.

Hva mener Asheim? Her er en meny

Overfor Vårt Land er den nye Høyre-toppen tydelig om:

• Den norske kirke – og sitt farvel til den.
• Sin frustrasjon for debatter der man skal «knuse» hverandre.
• Hvordan det verdikonservative kan vinne terreng i Høyre.

Den tidligere kunnskapsministeren i Solberg-regjeringen var nestsjef da Høyre i fjor jobbet frem nytt stortingsprogram. Prosessen skrotet kontantstøtten og alkoholpolitikk ble liberalisert i partiet som kaller seg «liberalkonservativt».

Vil både åpne opp – og være streng

– Hvor er du selv på skalaen: Liberal eller konservativ?

– Om åpningstider i butikker og hverdagsliv er jeg veldig liberal: Regler bør være friere enn i dag. Men i mange bioteknologi-spørsmål er jeg konservativ. Som liberalkonservativt parti forener Høyre disse retningene. Folk kan finne nyansene inne i seg selv, svarer Asheim.

Men forrige valgundersøkelse viser at Høyre endrer seg. Partiets velgerne er mer verdiliberale enn for et tiår siden.

Verdikonservativt comeback. Varsko mot dødshjelp

– Vil det være verdikonservatisme igjen i Høyre om ti år?

– Ja. Jeg har vært med i Høyre siden 2001. Bare siden da har pendelen svingt begge veier. Så raskt som samfunnet utvikler seg nå, hvor teknologien etter hvert ikke setter grenser for ting, kan verdikonservatismen komme tilbake. Det er politikken som må sette grensene. Der vil konservatismen ha gode kår i Høyre.

I debatter om etiske grenser, havner han hyppig i den konservative folden. På ett felt serverer han et varsko:

– Jeg er sikker på at også norsk politikk kommer til å få større diskusjoner om aktiv dødshjelp. Jeg er veldig klar motstander av å innføre dette i Norge. Her møter vi de etiske dilemmaene: Er alle valg egentlig frie? Skal dette være et oppdrag for helsevesenet? Velgere vil sette pris på at noen tenker seg om nettopp her.

Høyre samler troppene

• Høyres landsmøte starter lørdag. Henrik Asheim ventes valgt til nestleder søndag.
• Asheim er fra Bærum, har i sin tid ledet Unge Høyre og ble innvalgt på Stortinget i 2013.
• Var kunnskapsminister i Erna Solbergs regjering. I mange år omtalt som en av Solbergs mulige arvtakere.

Høyre-Bru refset biskoper – hva med Aasheim?

For snart to år siden valgte Høyre Tina Bru som 2. nestleder. I sin tid gikk hun kraftfullt ut mot klima-ivrige biskoper som ville bremse oljeproduksjon og la olje ligge i bakken.

– Har du selv noe å refse biskoper for, Asheim?

– Min svakhet her er at jeg er utmeldt av statskirken. Derfor har jeg ikke rett til – som ikke-medlem – å mene noe om biskopene. Men Den norske kirke ville stått seg på å vise en større toleranse overfor homofili, sier han.

Man satt og stemte med stemmeskilt om min kjærlighet var like mye verdt

—  Henrik Asheim

Slik brøt han selv med Den norske kirke

Han har selv følt tematikken på kroppen. Det ble også grunnen til at han meldte seg ut. Hendelsen beskriver han slik:

– Jeg så på fjernsyn at man satt og stemte med stemmeskilt om min kjærlighet var like mye verdt som noen andres, sier Asheim og gir klar beskjed:

– Den norske kirke har tatt mange skritt i riktig retning. Men hvis kirken skal fortsette å være folkekirke, vil diskusjoner som dette fremstå rare. Ja, rare ikke bare for homofile. Det vil disse også være det for deres søsken, foreldre – alle som ønsker å føle seg hjemme der, men ikke skjønner at homofili skal være en så stor diskusjon.

Skal kvesse Forsvaret – kommer «Kalkulator-Høyre»?

Russlands angrepskrig mot Ukraina vil prege helgens Høyre-landsmøte. Fra fylkeslag lyder rop om styrking av norsk forsvar.

– Da må vel også milliarder kuttes. En ny vår for tidligere «Kalkulator-Høyre»?

– Ja, vi må passe på at vi ikke i sum bruker for mye penger. Prioriteringsdebatten kommer nå til å bli viktigere i norsk politikk. Den må også Høyre ta. Sier man at forsvaret skal få alle de midler som trengs, blir det jo mindre til annet.

«Spissing» av budskap – Asheim fnyser

«Mer igjen for pengene» var budskapet Erna Solberg talte varmt om på et landsmøte for snart 20 år siden. Senere myknet Høyre og i 2011 skrev Solberg boka Mennesker, ikke milliarder.

– Hvilket av de to slagordene ville du gjort til ditt?

– Det med mennesker, helt klart.

– Hvor vil du som selv bidra til å spisse Høyres budskap?

– Spissing av budskap? Det er en kommunikasjonsbyrå-idé. Og den er feil. Jeg blir faktisk frustrert av at politikere hele tiden skal spisse budskapet, smeller det fra Asheim.

Tar oppgjør – velgere gjennomskuer spillet

Han tar et oppgjør med norsk politisk debatt:

– Sannheten – når du diskuterer med venner og nære – er at man jo ser nyanser i alle mulige saker. Politikere bør heller bedre forklare hvorfor vi lander ned på ulike standpunkt, uten at motstandspunktet fremstilles som idiotisk.

I skyggen bygger KrF muskler for å hindre valgsmell

Asheim rakk et årsstudium i «retorikk, kommunikasjon og ledelse» før heltidspolitikken tok ham. Men han mener velgere nettopp gjennomskuer spillet og vet at mange stridssaker har to sider. Også når politikere inntar manesjen med finjusterte «talepunkter».

– Ideen om at du alltid skal ha rett, kan være ødeleggende. Men så har da også politisk debatt endret seg fra den tiden da det som ble belønnet, var å knuse den andre. Når verden er blitt mer komplisert, vil vi måtte innrømme at det trengs nyanser og avveininger.

Etter åtte år med makt. Hvor går Høyre-veien?

– Hvor går veien til regjeringsmakt for Høyre: Med Frp? Kanskje Sp?

– Sp er spikret fast på den andre siden. Det kommer ikke til å endre seg. Høyre kan samarbeide med Frp, KrF og Venstre. Så håper jeg at vi i 2025 sier: At flertallet blir en ny regjering.

– Har ikke noe med Frp de siste årene blitt annerledes?

– De har fått ny leder – og de valgte selv å forlate regjeringen. Det var for å rendyrke opposisjonsrollen. Så håper jeg at de frem mot valget i 2025 oppdager at de får mer igjennom i regjering enn utenfor. Alle må gi og ta litt for å komme dit.