Den 1. januar 2014 trådte en ny lov som gir diskrimineringsvern på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk i kraft. Loven ble vedtatt sommeren 2013. Men hva innebar det i praksis? Denne loven blir ofte oversett når viktige lover innenfor LHBTIQ-sektoren kommenteres. Men en gjennomlesning av  Bufdirs faktahefte fra 2014 Kunnskap om levekår  og livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, forteller en ganske annen historie enn den som normalt fortelles.

Bufdir fastslår at loven blant annet innebærer:

at tjenesteutøvere, myndighetsutøvere og arbeidsgivere skal ha med seg et likestillings- og ikke-diskrimineringsperspektiv i sitt daglige arbeid.

at dette er første gang transpersoner får diskrimineringsvern og dermed er anerkjent som en minoritet. Loven innebærer en rett til å kle seg, te seg
eller identifisere seg ut fra egenopplevd kjønnsidentitet, uavhengig av biologisk kjønn, og uten å møte diskriminering.

at aktivitetsplikten medfører at arbeidsgivere er pålagt å finne ut om det man gjør, eller har planer om å gjøre, får andre virkninger for lhbt-personer,
sammenliknet med personer som ikke tilhører disse gruppene.

at skolen må gå gjennom undervisningsopplegg og pensum i skolen for å sikre at undervisningen ikke er heteronormativ.

Om transpersoner (som diskrimineringsloven nå inkluderte) skriver Bufdir følgende:

Transpersoner er en sammensatt gruppe. Å være trans person kan innebære alt fra å kle seg i et annet kjønnsuttrykk av og til, eller å leve hele tiden i et annet kjønnsuttrykk enn sitt biologiske, til å oppfatte seg som «et tredje kjønn» som verken er mann eller kvinne, eller å nekte å definere seg i noen
kjønnskategori overhodet

Det blir ofte diskutert om Stortinget har vedtatt et tredje kjønn. Utfra loven fra 2013 kan vi slå fast at Stortinget har vedtatt at vi alle kan definere oss som det vi vil.

Rapporten kan leses her