Under helgens landsmøte til partiet Venstre skal delegatene ta stilling til et forslag om å forby konversjonsterapi, det vil si reorientering av homofile. Det hele er et resultat av historien angående barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad. Det viste seg nemlig at kirken hans, Misjonskirken, var medlem i et forum som kalles Til Helhet. Dette forumet tilbyr hjelp til de som ønsker veiledning i sin seksuelle orientering.
Til Helhet arbeider helt innenfor den virkelighetsoppfatningen norsk lovverk bygger på, nemlig at menneskets seksuelle orientering er flyktig, og at vi alle har potensiale til å orientere oss nøyaktig dit vi vil. Når noen da anklager forumet for å være negative til homofile, er det viktig å presisere at etter norsk lov eksisterer det ikke lenger homofile eller lesbiske, vi er alle definert som kjønnsløse nytelsesklumper.
Selv organisasjonen FRI erkjenner at Til Helhet opererer innenfor dagens ideologiske grenser, men Til Helhet bringer inn et moment hverken de eller politikerne i Venstre kan akseptere. Til Helhet holder nemlig fram én type seksuell orientering som moralsk riktig, nemlig den heterofile, og avslører med det sekularismens iboende religiøsitet: Hverken FRI eller de aktuelle politikerne i Venstre kan nemlig tåle et slikt budskap. Til avisen Vårt Land sa FRI-leder Ingvild Endestad at det Til Helhet driver med, er «ekstremt farlig».
Til avisen Dagen sier Venstres stortingsrepresentant Grunde Almeland at de ikke vil ha det slik at folk skal høre at homofile følelser er galt.
I partiet Venstre, som ønsker å være det mest liberale, det mest frihetselskende av alle partier, finner vi altså toneangivende politikere som har store problemer med personer eller organisasjoner som mener at menneskets seksualitet bør være regulert at noen gitte normer.
Det er imidlertid dette dagens frihet handler om. Den handler ikke om ytringsfrihet eller frihet til å leve som kristen. Definisjonen på dagens frihet er å leve akkurat slik du ønsker, og ha rett til aldri å møte noen som opponerer mot ditt livssyn.
Denne retten til å la seg bli krenket, og kreve at omgivelsene bøyer seg for dine krav, er i ferd med å innta totalitære dimensjoner. I USA er man kommet enda lenger enn her, og Everett Piper, rektor ved Oklahoma Wesleyan University, ble berømt da han tok til motmæle mot utviklingen.
Foranledningen var at en forsker ved universitetet klagde på forkynnelsen som fant sted under messen. Utgangspunktet for talen var 1. Korinterbrevs kapittel 13, hvor temaet er kjærlighetens vei, at dersom vi ikke har kjærlighet, så er vi ingenting. Dette budskapet førte til at forskeren kjente seg krenket, han opplevde seg nedvurdert ettersom han visste han ikke handlet i tråd med budskapet. I hans indre gjorde taleren feil når han lot ham selv og hans kamerater få en opplevelse av ubehag. Det spiller i prinsippet ingen rolle hva taleren egentlig mente. Det moderne menneske har nemlig frihet til å tolke alt slik det selv vil – og når han tolker det enten sexistisk, rasistisk eller generelt krenkende, så er det hans sannhet.
Everett Piper tok et kraftig oppgjør med den retten mennesket krever til å diktere andres atferd ut fra sin subjektive opplevelse av krenkelse. Han skrev et åpent brev og sa at det dreier som om en ideologisk fascisme der du enten er en del av oss, eller så er du ikke velkommen.
Til Helhet er åpenbart ikke velkommen i vår liberale tidsalder, og dermed heller ikke den kristne tro. Dagens liberale er et underlig skue: De tåler ikke annet enn sitt eget budskap, de krever monopol for sin egen tro. Det er derfor på tide å kalle en spade for en spade: Kritikerne av Til Helhet drives av krefter som kjennetegnes av et brennende ønske om konformitet og enhet. Marsjen under regnbueflagget fører ikke til frihet, men til ideologisk slaveri.
