Teksten nedenfor er redaktør Vebhørn Selbekks leder 27. januar hvor han tar et oppgjør med professor Terje Hegertuns påstand om at hans liberale syn på homofilt samliv er forenlig med påstanden om at han oppfatter seg selv som en konservativ teolog.
Det har den siste tiden kommet flere leserinnlegg med spørsmål om hvordan Dagen stiller seg til MF-professor og tidligere pinsepredikant Terje Hegertuns snuoperasjon i spørsmålet om likekjønnet samliv.
Vi vil først vise til det som er helt grunnleggende når det gjelder plassen der det egne synet til en avis kommer til uttrykk. I et moderne medieprodukt finnes det mange stemmer, ulike synspunkter, en rekke personer som debatterer og meninger som brytes. Slik skal og må det være i en avis som driver sin virksomhet etter anerkjente presseetiske standarder.
Men stedet der avisens egen mening hevdes, det er lederspalten. De synspunktene som Dagen stiller seg bak, står her, på lederplass i avisen.
Så når for eksempel Eivind Gjerde og Per Bergene Holm i sitt innlegg spør hva Dagen mener om Hegertuns teologiske snuoperasjon, så er det altså hit, til denne spalten, de må se.
Og her har vi klart påpekt at Hegertun selv dessverre har plassert seg blant de liberale teologer i Norge.
Det synspunktet har vi fremmet i to lederartikler, en som kom i forbindelse med utgivelsen av boken hans «Det trofaste samliv» i 2021 og en som vi skrev i forbindelse med et intervju han ga til Dagen i fjor høst
Når vi er såpass tung på labben i karakteristikkene av det Hegertun har gjort, så bunner ikke det i noen uvilje mot ham. Hegertun er en person vi setter pris på. Men saken er rett og slett at vi frykter at hans virksomhet skal få alvorlige konsekvensene i det norske kristne landskapet.
Vi oppfatter ham faktisk som farligere enn andre liberalteologer. Og det skal vi begrunne.
I lavkirkelige miljøer – og særlig i Pinsebevegelsen – så nytter det ikke å argumentere med at vi bør se bort fra bibeltekstene. Den som sier ting som at «ja, Bibelen har et negativt syn på homoseksuelt samliv, men det kan vi jo ikke ta noe hensyn til i 2023», vil ha null sjanse for å få gjennomslag i disse miljøene.
Men den som derimot legger ansiktet i alvorlige folder og sier at man er en belest og velutdannet konservativ teolog, men at han etter dype og samvittighetsfulle studier har kommet fram til at Bibelen faktisk åpner for dette, da er vi i en helt annen situasjon. En mye farligere situasjon.
Da er sjansen for å få gjennomslag for forførelsen mye større.
Terje Hegertun presenterer ikke noe som er originalt. Alle argumentene er velkjente og velbrukte liberateologiske synspunkter i samlivsspørsmålet. Det er kun avsenderen og innpakningen som er annerledes.
Her snakker vi nemlig om en mann som har en fortid som redaktør i Korsets Seier og som tidligere var en sentral teolog i den norske Pinsebevegelsen.
Nå har han fått en professortittel fra MF vitenskapelig høyskole og samtidig et nyervervet teologisk syn. Redaktør Terje Hegertun ville nok tatt skarp avstand fra professor Terje Hegertuns teologi, men det er en annen sak.
Det som imidlertid er helt klart er at Terje Hegertuns samlivsteologi anno 2023 – forkledd klassisk liberalteologi – representerer et stort skadepotensial for fri- og lavkirkeligheten generelt og Pinsebevegelsen spesielt.
Hvis dette slippes løs over disse kristne miljøene, så vil det skape en ødeleggende storm. Det er den vi allerede mener å se konturene av. Resultatet vil bli indre uro, splittede menigheter, lammede bevegelser og teologisk havari.
Det er bare å se på hva Den norske kirke har gått igjennom i de 30 årene som har gått siden de så smått startet det de kalte «samtaler» om samlivsteologi. I virkeligheten er jo dette ingen ting annet enn et startskudd for en teologisk endringsprosess.
For det var slik det startet i Den norske kirke. Man begynte å diskutere saken, og så åpnet man etter hvert for to syn, som det så fint het.
Og mens man pratet og pratet, så bygget sakte, men sikkert presset seg opp for å ta steget helt ut. For å nå snakkingens forhåndsdefinerte sluttdestinasjon.
Problemet med å åpne for en slik samtale, er nemlig at det gjerne kun er en måte å avslutte den på. Den har en tendens til å fortsette helt til et trossamfunn innfører likekjønnet vigsel. Den er først over når man har avkristnet sin egen forståelse av ekteskapet.
Resultatet vil bli indre uro, splittede menigheter, lammede bevegelser, teologisk havari og en avkristnet ekteskapsforståelse.
Så både kan og bør vi snakke om hvordan vi møter homofile med respekt og med Guds kjærlighet. Her har vi som menigheter og kristne sammenhenger nok fortsatt mye å gå på. En slik samtale hilser vi velkommen.
Men den kristne læren om kjønn og ekteskap kan vi ikke endre. På det området har vi rett og slett ikke noe å diskutere, ingenting å gi.
Til slutt: Vi ønsker å legge inn over alle – og spesielt personer med lederansvar – de alvorlige ordene fra Jakobs brev om at «lærere skal få så mye strengere dom». Vi skal alle en dag stå til ansvar for livene våre. Og de av oss som forkynner og underviser, skal stå til regnskap for hvordan vi har forvaltet det læreansvaret.
Da er det viktig at vi har veiledet sant og rett fra Bibelen, ikke ut fra våre egne tanker, følelser og ønsker.
