Vårt Land skriver at regjeringen Støre har bestemt at én lov skal evalueres grundig fram til mai 2025: Bioteknologiloven.
Helsedirektoratet skal «kartlegge status og beskrive utviklingstrekk på fagområdene loven regulerer.»
Derfor sier stortingsflertallet nå nei til forslag fra Venstre som kunne gjort det langt enklere for flere å oppfylle drømmen om barn.
Avklaringen kommer i en fersk innstilling fra Stortingets helsekomité.
Helseministeren leverte et tydelig nei
Lovgiverne fra Ap, Sp, Høyre, SV, Rødt og Pasientfokus støtter seg på brevet fra daværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), som skrev følgende til helsekomiteen:
– Jeg ser ingen grunn til noen gjennomgang av tilbudet om infertilitetsbehandling nå, og vil uansett avvente svarene fra Helsedirektoratet og Bioteknologirådet.
Ap-nestleder Jan Christian Vestre har som helseminister overtatt ansvaret for bioteknologifeltet.
Ønsker ikke-kommersiell surrogati i Norge
I et representantforslag ønsker Venstre en kraftig oppmykning av bioteknologiloven, fire år etter at Stortinget vedtok en ny og langt mer liberal bioteknologilov:
- Tillate samtidig egg- og sæddonasjon for enslige og par.
- Bedre tilbudet av infertilitetsbehandling for å sikre at det er reelt, likeverdig og tilgjengelig.
- Åpne for ikke-kommersiell surrogati i Norge.
Vil oppheve forbud mot embryodonasjon
Leder i Unge Venstre, og en av forslagsstillerne, Ane Breivik forklarte i februar, til Vårt Land, hva Venstre ønsker av endringer i bioteknologiloven:
– Stortinget vedtok i 2020 et forbud mot embryodonasjon, det vil vi oppheve.
Embryodonasjon er donasjon av overtallige embryoer etter befruktning utenfor kroppen i samband med assistert befruktning. Embryo er begrepet for et foster i tidlig stadium av svangerskapet.
– I dag får de som søker assistert befruktning tre forsøk, og må betale en høy egenandel. Vi ønsker å endre dette slik at det blir billigere og at man får flere forsøk, sa Breivik
Egenandelen ved infertilitetsbehandling er i dag 20.176 kroner. Det offentlige gir inntil tre forsøk med assistert befruktning, og hvert forsøk koster 1.500 kroner.
– Vi ønsker å innføre såkalt altruistisk surrogati i Norge, altså at surrogatmor ikke er motivert av økonomiske interesser, sa Breivik.
Regjeringspartiene Ap og Sp vil ikke endre loven før Helsedirektoratet og Bioteknologirådet har sagt sitt neste vår, en holdning som støttes av Høyre, SV, Rødt og Pasientfokus.
Høyre presiserer i tillegg føre-var-prinsippet. Partiet ønsker å se på hele bioteknologiloven under ett dersom det skal gjøres endringer.
Frp støtter de to første forslagene fra Venstre, men sier at når det gjelder surrogati viser partiet til partiprogrammet: Frps representanter «stilles fritt i spørsmål av religiøs og livssynsmessig karakter som ikke entydig dekkes av partiprogrammet».
Må bli vanskeligere å få surrogat i utlandet
Når det kommer til ønsket om å få utredet ikke-kommersiell surrogati i Norge, svarer fire parti at «såkalt altruistisk surrogati kan være problematisk, fordi frivillighetens grenser kan tøyes av både økonomiske, men også emosjonelle og sosiale årsaker».
De fire er SV, Rødt, KrF og Pasientfokus.
Tre parti fremmer et eget forslag, viser innstillingen fra helsekomiteen.
«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak som kan bidra til å innskrenke muligheten nordmenn har for å benytte seg av surrogatitjenester i utlandet, og videreføre det nasjonale forbudet mot surrogati.»
Men forslaget fra Rødt, KrF og Pasientfokus blir nedstemt. Vårens bioteknologirunde i Stortinget viser at de gamle regjeringskameratene Venstre og KrF står langt fra hverandre i en verdisak.
Bioteknologiloven
- Stortinget vedtok ny bioteknologilov i 2020.
- Flertallet, Ap, SV og Frp, sa ja til eggdonasjon, assistert befruktning, tidlig ultralyd og blodprøven NIPT, utvidet lagring av befruktede egg og lagring av kjønnsceller på ikke-medisinsk grunnlag.
- Bioteknologirådet og Helsedirektoratet skal evaluere loven og leverer rapporter innen 1. mai 2025.
