Avisen Dagen besøker Ingun Wik ved Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo.
Et ark ligger på bordet til avdelingslederen. Det fremstår som et koordinatsystem på en bakgrunn som gradvis går over fra rosa til blått.
– Tenker dere at det finnes to kjønn?
– Vi jobber ut fra at det ikke er en binær inndeling, sier Wik til Dagen.
– Kjønn handler om å være mer eller mindre mann eller kvinne. Noen har ikke en opplevelse av kjønn og kjenner seg utenfor, noen har en opplevelse av å være flytende eller begge deler samtidig, legger hun til.
– Men kjønnspolariteten er vel grunnleggende i skaperverket?
Indre konflikt
For tiden er slike spørsmål spesielt aktuelle politisk. Det pågår høring om «Nasjonal retningslinje om helsetilbud for personer med kjønnsinkongruens». Fristen for å svare er kommende fredag, 28. februar.
Enkelte ønsker da å «skifte kjønn» samt gjøre kroppen mer i samsvar med det kjønnet de føler seg som, ved hjelp av hormonbehandling og/eller kirurgiske inngrep. Et eksempel kan være at en person som føler seg som en gutt, ønsker å fjerne brystene.
Et av poengene med den nasjonale retningslinjen er å gjøre mer av tilbudet til slike pasienter lettere tilgjengelig i hele landet. For eksempel kan det dreie seg om hormonbehandling for å gjøre kroppen mer maskulin eller feminin.
Fact box
Lavterskeltilbud
Helsestasjon for kjønn og seksualitet er landets eneste i sitt slag og ligger i sjuende etasje i samme bygning som Grünerløkka helsestasjon.
– Vi er et helsetilbud for mennesker fra 0 til 30 år. Teamet er tverrfaglig, og alle faggrupper har videreutdanning i sexologi fra Universitetet i Agder, sier avdelingsleder Wik.
Et stort regnbueflagg står sammenrullet like innenfor døren.
Selv er Wik utdannet helsesykepleier. Teamet består også av lege, psykolog og professor i sexologi.
Vil endre kroppen
Oslo-borgere som har spørsmål på feltet, kan komme til denne spesielle helsestasjonen. Foreløpig finnes det ikke tilsvarende tilbud andre steder i landet.
– Jeg har jobbet her i snart ti år, men har ikke selv en skeiv historie. Jeg har definert meg som en A4, kristen jente med barn og stasjonsvogn, sier Wik.
I starten kunne hun lure på hvorfor det skulle være så vanskelig med kjønnsidentitet og å forsone seg med den kroppen man har fått tildelt.
– Men i møte med de som har hatt behov for å få endret på kroppene sine, erfarer jeg at dette er en sterk opplevelse det ikke er mulig for andre å sette seg inn i. Det finnes ingen objektive mål som kan overbevise andre, hvordan man vet at man er jente, gutt eller ingen av delene.
