Vi som refererer til biologisk kjønn, er blitt vant til å bli møtt med flåsete hersketeknikker, halvsannheter og lite flatterende beskrivelser. Argumenter har vi enda til gode å bli møtt med. Carline Tromp (24. februar) kommer i så måte med lite nytt. Hun mener det må være mørke krefter i sving når feminister og konservative forenes, og trekker inn kritisk raseteori som sammenlikning. Det blir for dumt. Kjønn er en biologisk mekanisme for reproduksjon og et binært system og har ingenting med rasisme å gjøre.
Foreldreoppropet mot kjønnsforvirrende undervisning er ikke opptatt av hverken transpersoner eller moralske seksualspørsmål, men av at det skal snakkes sant til unger i skoler og barnehager. Hvis du sier at det finnes mer enn to kjønn eller at reproduksjonsorganer ikke har betydning for hva slags kjønn du er, gjør du ikke det. Rosa Kompetanse formidler slike usannheter.
Oppropet hevder ikke at representanter fra Fri har fortalt dette direkte til elever i klasserom, men etter lansering har vi blitt fortalt av privatpersoner at Skeiv Ungdom (Fris ungdomsorganisasjon) har vært på skolebesøk med Rosa Kompetanse. Om dette blir fortalt av lederen i Fri, en representant fra et lokallag i Skeiv Ungdom eller en lærer med aktivistiske tilbøyeligheter, er irrelevant. Det er til og med irrelevant om det blir fortalt med utgangspunkt i Rosa Kompetanse eller ikke. Det er usant, og da er ikke dette noe skolen skal fortelle tiåringer. Men det skjer.
Tromp kritiserer organisasjonen WDI for å spre frykt og moralsk panikk gjennom anekdoter. Her bagatelliserer Tromp et faktum. Det finnes mange relevante tilfeller der lovgivning om selvidentifisering av kjønn ligger til grunn for voldtekt i kvinnegarderober. Og WDI drar ikke opp noen «kvinnesaksstige» etter seg når de ønsker å forhindre at dette skjer.
Så til feilbehandling av ungdom. Det er visst ikke så farlig, mener Tromp. Hun skriver heller om et «åletrangt nåløye» for å få hormoner. Men det får du enkelt utdelt på Helsestasjonen for kjønn og seksualitet i Oslo.
I Sverige har de bestemt seg for å stramme kraftig inn på denne praksisen. De forlater retningslinjene til WPATH (den internasjonale organisasjon viet til forståelse og behandling av kjønnsdysfori) og stiller krav til psykiatrisk utredning, involvering av foreldre og langvarig observasjon. Terapi skal i all hovedsak erstatte pubertetsblokkere og hormoner. Svenskene har mer erfaring enn oss og gjør dette på bakgrunn av at flere mindreårige har fått alvorlige skader av behandlingen. Der er også flere og flere som angrer seg, ofte for sent.
De som kritiserer kjønnsaktivismen, vil alltid bli møtt med en henvisning til levekårsundersøkelsen. Men at transpersoner har det vanskelig, endrer ikke på hva kjønn er. At dette er en sårbar gruppe, tviler jeg ikke på, men det Tromp og mange andre ikke evner å ta til seg, er at lover som handler om kjønn angår alle. Lovgivning for selvidentifisering gir alle menn tilgang til kvinners rom – og enkelte, for mange, benytter seg av den.
Jeg venter fremdeles i spenning på (eller, egentlig ikke) at noen av de som mener at det finnes mange kjønn og at kjønn kan byttes – som Tromp – kan fortelle oss hva som karakteriserer ei kvinne, en mann og de andre kjønnene.
