En undersøkelse utført av Kantar som ble lagt fram 4. mars viser at åtte av ti nordmenn har ganske eller meget stor tillit til forskning generelt, men at vi har minst tillit til forskning på klimaendringer og kjønn og likestilling.
Jeg blir ikke kjempeoverrasket, sier Siri Øyslebø Sørensen, forsker og leder for Senter for kjønnsforskning ved NTNU til Klassekampen:
Dette gjenspeiler noen holdninger som vi ser i kommentarfelt og rundt omkring. Kjønn og klima er to forskningsfelt som er sterkt politiserte
Kjønnsforskning som fagfelt er under sterkt press i flere europeiske land. I fjor ble kjønnsstudier lagt ned i Ungarn av statsminister Viktor Orbán. I Polen og Russland mister studiene finansiering, og i Italia og Bulgaria har myndighetene gått inn og stanset forskningsprosjekter.
En skremmende hendelse har også rammet kjønnsforskningen i Sverge: I desember 2018 ble det plassert en bombeliknende gjenstand utenfor det nasjonale sekretariatet for kjønnsforskning ved Göteborgs Universitet. SVT meldte i januar at flere svenske kjønnsforskere ikke tør å uttale seg offentlig, og at flere har mottatt alvorlige trusler.
Også norske kjønnsforskere kvier seg for å stille i offentlig debatt, skrev Kilden kjønnsforskning i februar, og Sørensen kommenterer det slik:
Jeg tror det har sammenheng med motstanden mange opplever å få, i form av mangel på anerkjennelse og respekt i kommentarfeltene. Noen opplever også direkte personhets.
Ifølge førsteamanuensen er standardinnvendingen mot kjønnsforskningen at den er ideologisk, synsebasert eller politisk motivert, og svarer slik til Klassekampen da de spør om hun føler hun må forsvare fagfeltet sitt:
Ja, både forklare og forsvare. Jeg har for så vidt ikke noe imot det så lenge diskusjonen er saklig.
«HJERNEVASK»-EFFEKT
Linda Marie Rustad er direktør for Kilden, det nasjonale kunnskapssenteret for kjønnsperspektiver og kjønnsbalanse i forskning. Hun mener resultatene i undersøkelsen er bedre enn ventet.
Totalt svarer 85 prosent at de har «noe», «stor» eller «svært stor» tillit til forskning på kjønn og likestilling, og sier til Klassekampen:
Vi vet at kjønnsforskning er et felt som folk har en skepsis til. Ut fra det er tallene positive. Det er også veldig viktig at folk er kritisk til forskning.
Hvis man ser det i forhold til helseforskning, er ikke folk flest medisinere. Kjønn og likestilling er noe alle kan noe om, og man er gjerne trygg på sine meninger om det. Hvis du får forskning som strider imot din egen forestilling, blir det en helt annen brytning.
Rustad tror også at vi kan regne inn en «Hjernevask»-effekt.
I programserien fra 2010 utfordret Harald Eia flere kjønnsforskere på ideen om kjønn som sosial konstruksjon, i til dels konfronterende intervjuer.
Flere av forskerne reagerte sterkt på Eias metoder og på måten de ble framstilt i programmet, Rustad sier til Klassekampen:
Det er mange myter om kjønnsforskning. For eksempel at det er et miljø preget av konsensus, der alle har én bestemt forståelse av menn og at ingen er opptatt av biologi. «Hjernevask» har festet seg som et «bevisgrunnlag» for at kjønnsforskning er ikke-vitenskapelig.
– DEMOKRATI I FORFALL
I fjor publiserte Kilden kjønnsforskning.no et intervju med Harald Eia om hvordan han er blitt en «helt» for enkelte antifeminister og høyrepopulister.
Det har spredd seg en misoppfatning i Europa om at «Hjernevask» førte til at kjønnsforskningen i Norge mistet statsfinansiering, og Rustad sier:
«Hjernevask»-debatten var på et vis en forløper til mye av det vi ser i Europa nå. Svaret på den manglende tilliten og skepsisen flere har til kjønnsforskning, er å formidle mer av den forskningen som faktisk pågår.
Hun ser med bekymring på det som skjer i flere europeiske land:
Flere land ønsker en slags gjeninnføring av en svært konservativ kjønnsforståelse, og ønsker ikke å finansiere forskning som ikke støtter opp om regjeringens politikk. Slike brudd på den akademiske friheten er et tegn på demokratier i forfall.
Samtidig påpeker hun at EU-kommisjonen nå jobber for at kjønnsperspektiver skal integreres i flere forskningsprosjekter. I Norge er kjønnsstudiene fulle, sier hun.
