Kommunestyret i Klepp kommune vedtok 18. desember i fjor de omstridte kriteriene for kulturstøtte, som i realiteten hindrer aktører med tradisjonelt samlivssyn i å søke om støtte. Forslaget ble vedtatt med 20 mot 11 stemmer, skrev Vårt Land.
I sakspapirene til kommunestyremøtet i Klepp den 14. februar kommer det frem at ordføreren, som også er saksbehandler, foreslår å opprettholde vedtaket. Det meldte Sambåndet først.
Bakgrunnen for at vedtaket på nytt er oppe til diskusjon, er at kommunen i desember mottok et krav fra seks kommunestyrerepresentanter om lovlighetskontroll av vedtaket. Her ber de kommunestyret om å endre vedtaket.
Går ordføreren videre med sitt forslag om å stå ved vedtaket fra desember betyr det at saken oversendes til Statsforvalteren i Rogaland for videre behandling. De kan enten behandle saken selv eller videresende den til Kommunaldepartementet.
I de vedtatte retningslinjene for kulturstøtte heter det at alle medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet» for å kunne søke støtte.
I praksis vil dette altså kunne ramme kristne organisasjoner som fastholder den tradisjonelle forståelsen av at seksuelt samliv er forbeholdt ekteskap mellom mann og kvinne.
Til sammen ble det tildelt 257.000 kroner i kulturstøtte til kristne forsamlinger i Klepp kommune i fjor.
Vurderer rettssak etter Klepp-vedtak
Inngripende tiltak
I kravet om lovlighetskontroll skriver lokalpolitikerne at de regner det å ta fra frivillige lag kulturstøtte som «et ganske omfattende og inngripende tiltak».
Videre skriver de at «krav om teologisk endring av standpunkt for å kunne motta kulturstøtte er etter vårt syn problematisk med tanke på organisasjonsfrihet og trosfrihet».
Politikerne som har skrevet under på kravet om lovlighetskontroll er Torbjørn Hovland (KrF), Kjetil Maudal (FrP), Siri Bloch Lindtveit (KrF), Morten Erga (H), Elisabeth Manke Bellamey (Frp) og Geir Astrup Pollestad (Frp).
De mener at vedtaket kan være i strid med både likestilling- og diskrimineringslovens paragraf 6, der det heter at diskriminering på grunn av blant annet religion er forbudt. De mener også at vedtaket bør vurderes opp mot paragraf 7 og 9 i nevnte lov. I tillegg mener de vedtaket kan være i strid med trossamfunnslovens paragraf 6, Grunnlovens paragraf 104 og enkelte menneskerettigheter.
– Kan være problematisk
– Å nekte tilskudd til trossamfunn som forskjellsbehandler, for eksempel på grunn av kjønn eller seksuell orientering, kan være problematisk sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser, har fagdirektør Margrethe Søbstad i Likestillings- og diskrimineringsombudet sagt til Vårt Land om saken i Klepp tidligere.
Menneskerettighetsekspert og professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Dag Øistein Endsjø, har tidligere sagt at vedtaket i Klepp kommune mest sannsynlig i kan sier å være en saklig forskjellsbehandling i en menneskerettslig forstand.
– Trossamfunnene står fritt til å forskjellsbehandle innad i sine sammenhenger, men det er annerledes når det gjelder finansiering. Det er ikke noen menneskerett å få støtte fra det offentlige.
