Kommunestyret i Klepp kommune vedtok i vinter nye kriterier for tildeling av kulturstøtte fra kommunen. De nye retningslinjene hindrer aktører med et tradisjonelt samlivssyn i å søke om støtta.
I vedtaket heter det at alle søkerorganisasjonenes medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».
I etterkant av vedtaket klaga seks kommunepolitikere inn vedtaket for Statsforvalteren i Rogaland, da de mente at vedtaket strider med menneskerettighetene og likestilling- og diskrimineringslovens paragraf 6, som sier at diskriminering på religiøst grunnlag er forbudt.
Statsforvalteren i Rogaland ba tidligere i vår Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) om en lovlighetskontroll av vedtaket. Nå kommer det fram at KDD har sendt saken over til Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD).
Det var Sambåndet, Indremisjonsforbundets informasjonsorgan, som først meldte saken.
Trettebergstuen støtter vedtaket.
I et brev sendt 30. juni, som Sambåndet har fått innsyn i, skriver KDD at departementet «vurderer at de materielle spørsmålene i saken faller inn under sektoransvaret til Kultur- og likestillingsdepartementet, og at Kultur- og likestillingsdepartementet står nærmest til å veilede statsforvalteren om dette regelverket».
Dermed havner altså saken på pulten til kultur- og likestillingsministeren Anette Trettebergstuen. Statsråden har tidligere gitt uttrykk for at hun støtter Klepps nye tildelingskriterier.
Konservative kristne får ikke søke om kulturstøtte i Klepp
– Jeg ønsker naturligvis velkommen alle tiltak for å forhindre ekskludering og annen forskjellsbehandling på grunn av forhold som kjønn, seksuell orientering og etnisitet. Jeg mener det er viktig at det er aksept for alle – også i trossamfunn, uttalte Trettebergstuen til Jærbladet i forkant av kommunestyremøtet i Klepp.
Jærbladet skreiv da at Klepp kristelige ungdomsforening var blant de største enkeltmottakerne av kommunens kulturstøtte. De fikk i fjor ei utbetaling fra kommunen på 50.630 kroner – ei støtte som nå bortfaller på grunn av de nye tildelingskriteriene.
Usikkerhet om lovlighet
Usikkerhet om hvorvidt vedtaket er lovlig var et hett tema allerede i forkant av kommunestyrets vedtak. Det omstridte punktet ble da strøket fra kommunedirektørens innstilling etter at nærmere 80 personer og organisasjoner sendte inn høringssvar på forslaget.
– Jeg har arbeidet i Klepp sida 1993, og jeg har aldri opplevd flere tilbakemeldinger i ei sak som er sendt ut på høring, uttalte kultursjef og saksbehandler Ulf Ludvigsen til Jærbladet.
Margrethe Søbstad, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet, uttalte til Vårt Land at tildelingskriteriene kunne være problematiske, sett opp mot både nasjonal lovgivning og internasjonale menneskerettsforpliktelser.
Dag Øistein Endsjø, menneskerettighetsekspert og professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mente derimot at vedtaket mest sannsynlig kan sies å være ei «saklig forskjellsbehandling» i menneskerettslig forstand.
– Trossamfunnene står fritt til å forskjellsbehandle innad i sine sammenhenger, men det er annerledes når det gjelder finansiering. Det er ikke noen menneskerett å få støtte fra det offentlige.
Trosset administrasjons innstilling
På tross av kommunedirektørens innstilling ble punktet likevel vedtatt av kommunestyret, med 20 mot 11 stemmer.
Seks kommunepolitikere fra KrF, Høyre og FrP klaga seinere inn vedtaket til Statsforvalteren. I klagen skreiv blant annet politikerne:
«Vedtaket i Klepp betyr at en menighet som har et teologisk begrunnet syn på ekteskap og samliv ikke får kulturstøtte, selv om aktiviteten er den samme som i andre menigheter. (…) Etter vårt syn mener vi at en slik praksis er diskriminering på religiøst grunnlag. Selv om dette vedtaket gjelder organisasjonsnivå, så går Klepp kommune sine retningslinjer direkte utover enkeltpersoner».
Det er ikke kjent når KUDs vurdering vil være klar.
