Kommunalt utvalg i Klepp kommune: Konservative kristne kan ikke få kulturstøtte

Med sju mot to stemmer ble det omstridte kriteriet vedtatt under møtet til Klepps hovedutvalg for samfunn og kultur tirsdag ettermiddag. Det skriver Dagen.

Kristne i Klepp kommune i Rogaland har engasjert seg i debatten som oppsto tidligere i år da kommunedirektøren i Klepp foreslo å endre retningslinjene for tildeling av kulturstøtte.

En av endringene innebærer at det skal stilles krav om at alle medlemmer må kunne velges til «styre, tillitsverv og posisjoner, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Dersom forslaget blir en realitet, vil det kunne gå utover kristne organisasjoner som fastholder den bibelske forståelsen av at seksuelt samliv er forbeholdt ekteskap mellom mann og kvinne, skrev Vårt Land i januar i år.

Det var Sambåndet, som eies av Indremisjonsforbundet, som først omtalte tirsdagens vedtak.

Bedehus risikerer støttestans i «Norges mest kristne kommune»

Snudde i saken

Nylig ble det kjent at kommunedirektøren har gjort en helomvending om det omstridte kriteriet: Hun foreslår å skrote sitt eget forslag, skrev Dagen.

At kommunedirektøren snur i saken begrunner hun blant annet med hensynet til barn og unge. Flere konservative kristne organisasjoner mottar i dag kulturstøtte for å drive barne- og ungdomsarbeid. De bør ikke gjøres ansvarlige for voksnes teologiske syn, mener hun.

«Om en avgrenser tilskuddsordningen slik at disse lagene ikke lengre får kommunalt tilskudd, er det mest av alt barn og unge dette får negative konsekvenser for», skriver hun i innstillingen som i dag ble behandlet av hovedutvalget for samfunn og kultur.

Selv om flertallet nå går imot kommunedirektørens innstilling, er ikke siste ord sagt. 13. desember skal saken til endelig behandling i kommunestyret.

Det var Kjetil Friestad (H) som tirsdag fremmet forslag om å ta inn enn det opprinnelige kriteriet i retningslinjene for kulturstøtte.

Sp, Ap, SV, H og MDG stemte for forslaget, mens KrF og Frp stemte mot, opplyser hovedutvalgsleder for samfunn og kultur, Arild Børge Skjæveland (Sp).

– At jeg stemte for Høyres forslag i dag, handler om inkludering og likestilling, sier Skjæveland.

En av de som har engasjert seg i saken er Aslak Tveita, pastor i Fokus Hverdagsmenighet på Klepp bedehus. Sammen med nærmere 30 representanter fra ulike kristne, frivillige organisasjoner i kommunen, var han til stede da hovedutvalget for samfunn og kultur behandlet saken.

– Jeg synes vedtaket er trist, er hans kommentar til utfallet av saken.

Tidligere har han uttalt at en innføring av det foreslåtte kriteriet «oppleves som en avstraffing av teologiske retninger som man selv ikke liker».

– Med kriteriet tillater politikerne å bruke økonomisk press til å få andre til å skifte sin teologiske overbevisning. Hvis premisset blir at kristne organisasjoner må skifte teologi for å få støtte, må organisasjonene på sikt spørre seg selv om de er tjent med å ta imot penger fra staten, mener han.

Til det svarer utvalgsleder Skjæveland:

– Fra talerstolen ble det påpekt av flere at forslaget ikke handler om teologi. Vi snakker om menneskeverd og likeverd, sier han, som mener at alle – uavhengig samlivsform og kjønn – må få kunne være valgbare til styrer og posisjoner i organisasjoner som kommunen tildeler støtte til.

– Men man kan ikke forvente støtte til alt man holder på med, selv om man driver et godt arbeid, sier han.

Etterlyser prinsipiell tilnærming

Fra politikerne som holdt innlegg under møtet i dag, etterlyser Tveita en mer prinsipiell tilnærming til saken.

– Konsekvensene som forslaget kan ha for ytringsfrihet og samvittighetsfrihet ble knapt berørt av flertallet under møtet, hevder pastoren.

– Hvilke forventninger har du til kommunestyrets kommende behandling av saken?

– Jeg trener meg på å være optimistisk og håper at de politiske partiene går mot utvalget. Et særlig overveiende spørsmål er om kriteriet holder juridisk. Det håper jeg politikerne nå vil ta seg god tid til å se på.

Også lokallaget til Humanistisk Ungdom var til stede under behandlingen av saken i dag. De besto av kun to representanter, men var til gjengjeld svært synlige i regnbuefarget antrekk. I tillegg hadde de plassert et banner på utsiden av rådhuset med påskriften «Nei til diskriminering, ja til inkludering».

– Jeg synes dette var kjempebra, sier lokallagsleder Thea-Alice Husebø-Miranda om utfallet av saken.

– Med dette sier politikerne tydelig at alle mennesker skal respekteres og at trosfrihet ikke overskrider andre menneskerettigheter.