Vi ønsker å slå fast at vi bygger politikken vår på den biologiske kjønnsforståelsen, sier KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, til Dagen.
Sammen med resten av stortingsgruppen har han tatt initiativ til en ny kjønnspolitikk som i større grad beskytter barn mot det de kaller «en radikal kjønnsideologi».
Dette er en av flere saker partiet skal lande på landsmøtet til helgen.
Linjeskifte
Redaksjonskomiteen har nemlig foreslått flere nye punkter i KrFs program:
• Innføre en 18-årsgrense for irreversible inngrep og legge barnets beste og føre-var-prinsippet til grunn for barn og unge som ønsker kjønnskorrigerende behandling.
• Sikre et nasjonalt behandlingstilbud.
• Slå fast at «skolen ikke skal være en arena for ideologisk kamp der den biologiske kjønnsforståelsen tilsidesettes».
• Styrke lærernes kunnskap om kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering, slik at skolen ikke er avhengig av å benytte eksterne miljøer og interesseorganisasjoner i opplæringen.
Dermed spisser partiet politikken sin på området. I dagens program omtales tematikken i ett punkt: «KrF vil arbeide for at personer som har behov for kjønnskorrigering får et godt helsetilbud».
«Sterke krefter»
Grøvan er tydelig på at han mener det er en ideologisk kamp i skoler og barnehager der «sterke krefter» ønsker å endre synet på kjønn og seksualitet.
– Hvem er det du sikter til?
– Sex og samfunn er en aktør, FRI er en annen. Vi har flere organisasjoner i samfunnet vårt som har stilt spørsmål ved den biologiske forståelsen av kjønn, sier KrF-toppen.
– Vi opplever at det har skapt stor usikkerhet og forvirring hos både barn og foreldre, og mener at det er nødvendig at vi er tydelige på at den biologiske kjønnsforståelsen må ligge til grunn, mener han.
18-årsgrense
I dag kan barn selv søke om kjønnskorrigerende behandling fra de er 16 år. Fra de er seks år holder det at en av foreldrene samtykker til behandlinger, dersom det blir vurdert som det beste for barnet.
Grøvan mener det er på tide å revurdere aldersgrensene.
– Det skjer veldig mye gjennom pubertetens utvikling fram til man er 18-19 år, og derfor mener vi at en økt aldersgrense vil trygge en slik beslutning. Vi vil legge barnets beste og føre var prinsippet til grunn for å sikre at det ikke skjer på feil premisser, sier KrF-eren og legger til:
– En annen grunn er at det er en del som henvender seg til myndighetene og rett og slett angrer seg i etterkant av denne typen behandlinger.
Det interessante er hvordan organisasjonen FRI reagerer på vedtaket til KrF. Leder for foreningen Fri, Inge Alexander Gjestvang, som er den øverste leder for Rosa kompetanse, s en av aktørene som tilbyr undervisning om kjønn og seksualitet i skoler og barnehager, sier til Dagen at vedtaket i tråd med deres mål:
Dette er jo i tråd med det langsiktige målet vårt. Vi jobber aktivt for at lærerutdanningen skal inneholde nok om kjønns- og seksualitetsmangfold til at Rosa kompetanse blir overflødig. Så en styrking av profesjonsutdanningene når det gjelder temaene kjønn og seksualitet, hilser jeg velkommen.
I følge Dagen synes Fri-lederen det er vanskelig å uttale seg om 18-årsgrensen.
– Det er vanskelig å si noe bastant når det er menneskers liv det er snakk om. Her er det en del individuelle forhold som må gjelde, og vi må heller ikke glemme at for mange er det vanskelig å gå gjennom «feil» pubertet.
