I et innlegg i Dagen hevder KrFs parlamentariske leder Fredrik Grøvan at KrF står for et tradisjonelt syn på kjønn, men samtidig sier han at det er mulig å være “født i feil kropp”. Grøvan skriver:
På KrFs landsmøte skal KrF vedta nytt politisk program. Der skal vi blant annet diskutere spørsmål om kjønn og kjønnsdysfori.
Dette er viktige spørsmål for KrF, og jeg mener det er viktig at KrF har en tydelig stemme i debatten. KrF har en tradisjonell tilnærming til kjønn, der det er ditt biologiske kjønn som definerer om du er mann eller kvinne. Det er grunnleggende for vår tilnærming til dette temaet.
Kunnskap i skolen er viktig. KrF mener vi må styrke lærernes kunnskap om kjønn, kjønnsidentitet og seksuell orientering slik at de kan kjenne seg kompetente og trygge i formidlingen av kunnskap og holdninger på dette området.
Vi mener at skolene må eie og bygge sin egen kunnskap på et så viktig felt, og mener at dette vil komme både den norske skolen og elevene våre til gode.
Slik mener vi at vi videre kan sikre at alle elever blir møtt med respekt for sin egen identitet og sine egne grenser.
For tiden går det en debatt om behandlingstilbudet for kjønnsinkongruens. KrF mener at dette tilbudet må holdes mest mulig nasjonalt.
Vi er redd en desentralisering av tilbudet kan føre til varierende kvalitet og konsekvensen av en varierende kvalitet vil gå utover en uskyldig tredjepart, nemlig de unge som søker behandlingstilbudet.
Vi anerkjenner at det er mennesker som er «født i feil kropp». Dette skal vi ha respekt for og vi ønsker at de skal få et godt behandlingstilbud.
Derfor er det viktig at de som skal og har gjennomgått et skifte av kjønn mottar god behandling både psykisk og fysisk.
For de unge er vi opptatt av at foreldrene involveres tidlig slik at barna har gode omsorgspersoner å støtte seg til underveis i behandlingsløpet.
Vi er opptatt av at familien i de aller fleste tilfeller er en styrke i ethvert behandlingsløp, samtidig anerkjenner vi at det også fins en tid etter behandling der det er viktig med et godt støtteapparat.
KrFs stortingsgruppe har gått grundig inn i denne problemstillingen og en av de tingene som har overrasket oss er hvor lite forskning det er på dette feltet.
Det har blitt gjort få og ingen langvarige studier på hvordan det går med de som har skiftet kjønn. Det ser vi som en åpenbar mangel og vi ønsker mer forskning på temaet slik vi sikrer en forsvarlig og evidensbasert behandling.
Vi ser blant annet at antall jentefødte som ønsker kjønnskorrigerende behandling har økt fra 11 i 2012 til 154 i 2018 hos Nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens (NBTS) ved Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Dette er bare ett eksempel på at her trengs det mer forskning.
KrF ønsker med dette å løfte viktigheten av familien samtidig som vi ønsker å sikre at alle barn og unge blir møtt med respekt for sin egen identitet og sine egne grenser enten det er i skolesammenheng eller i et pasientforløp.
