Har Dagen sovet i timen? Vet de ikke hva KrF har vært med på de nesten siste 10 årene?
Vebjørn Selbekk spør 4. mars om barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad er komfortabel med at foreldre risikerer å miste omsorgen for barna sine på grunn av motstand mot kjønnsskifte.
Han savner også å høre hva Kjell Ingolf Ropstad mener om rettssikkerheten til barn og unge som går igjennom ofte helt irreversibel kjønnskorrigerende behandling. Unge, friske kropper blir skåret i og hormonbehandlet, skriver Selbekk, og det er grunn til å spørre:
Har Dagen sovet i timen? Vet de ikke hva KrF har vært med på de nesten siste 10 årene?
I 2013 forsvarte KrF en diskrimineringslov som sa at forskjellsbehandling på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet ikke lenger skulle være tillatt. For mange hørtes dette tilforlatelig ut, man vil jo ikke diskriminere. Utfordringen var at bare et fåtall så farene, hva loven innebar med tanke på hva man ikke skulle diskriminere, og hvilken virkelighetsforståelse som ble lagt til grunn for den nye diskrimineringsloven. I lovens proposisjon ble det eksplisitt gitt uttrykk for at landets fremtidige lovgivning, pedagogiske planer for skoler og så videre med tanke på bekjempelse av diskriminering av LHBTI-personer, skulle ha sin forankring i Yogyakartaprinsippene.
For å si det forsiktig: Det innebar en revolusjonerende endring i det menneskesynet staten nå skulle arbeide ut fra. Ideen om flytende kjønnsidentitet var ikke lenger en obskur idé, men en statsbærende ideologi. Og KrF støttet det hele, det var aldri snakk om å problematisere denne utviklingen, partiets nei til lov om juridisk kjønn rokker ikke med det. Fra 2013 av kunne enhver mann som mente at han egentlig var en kvinne kreve å bli behandlet som nettopp det; en kvinne.
Menneskets følelser ble sannheten, og i KrFs program ble det stadfestet at dette var noe av det viktigste: Diskriminering av LHBTI-personer bryter fundamentalt med KrFs verdier. Overgrep som er motivert av andre personers egenskaper er en særlig graverende form for kriminalitet. KrF vil bidra aktivt for å motvirke diskriminering av LHBTI-personer. Vi vil skape et mer åpent, inkluderende og trygt samfunn for LHBTI-personer ved å sikre likeverdige offentlige tjenester, ivareta sårbare grupper og trappe opp politiets innsats mot hatkriminalitet rettet mot LHBTI-personer.
Utfordringen er at hvis man ikke ønsker diskriminering av LHBTI-personer, så må man akseptere den virkelighetsforståelsen Yogyakartaprinsippene legger til grunn, noe også KrF gjorde i 2013. Man måtte si ja til ungdommer som ønsket å forandre kroppen fordi de mener de er født i feil kropp, og, skulle det vise seg, være villige til å bruke makt mot foreldre som ikke ønsker at deres barn skal bli ødelagt.
For familiene ble dette en realitet og et virkelig minefelt i 2017. Dette året ble den siste versjonen av likestillings- og diskrimineringsloven vedtatt. Norges normative plattform, den radikale kjønnsteorien, ble stadfestet og ytterligere understreket. Ja, KrF var så opptatt av å forhindre diskriminering av LHBTI-personer at de fikk Arbeiderpartiet med seg for å få familien inkludert i lovens virkeområde. Fra da av ble foreldrene rettslig forpliktet til å støtte sine barn i deres søken etter den perfekte identitet.
Dette stadfestet Ingun Wik ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet til Dagen i forrige uke.
Hun viste til helsestasjonens praksis med å sende bekymringsmelding til barnevernet dersom foreldre ikke støtter at barnet deres skal påbegynne kjønnskorrigerende behandling. Hun mente at en slik holdning fra foreldrene var like galt som å bruke vold mot sine egne barn.
Hva vi ser, er flere faktorer som alle gjør det vanskelig for norske foreldre i møte med barn som mener de er født i feil kropp. For det første har vi fått en stat og et samfunn som bygger sin lovgivning og medisinske forståelse på at det er mulig å skifte kjønn, at barn og unge lider dersom de ikke får viljen sin med tanke på å starte en «kjønnskorrigerende» behandling. For det andre fører diskrimineringslovens utvidete virkeområde til at foreldre forplikter å støtte sine barn i deres søken på «rett» identitet, og for det tredje har vi fått et barnevern som ikke har noen betenkeligheter med å ta barn bort fra foreldres omsorg.
Det er ikke til å komme forbi at KrF har vært med å berede grunnen for alt sammen. Det er på tide at avisen Dagen, KrFs medlemmer og andre våkner opp og erkjenner hva partiet er medansvarlig for. Det er en grunn til at partiets formann Kjell Ingolf Ropstad ikke uttaler seg om unge mennesker som får sine liv ødelagt. Det vil bli feil, uansett hva han sier. Diskriminering av LHBTI-personer bryter nemlig fundamentalt med KrFs verdier per i dag.
Skal KrF bli den positive kraften mange av oss ønsker at det skal være i møte med radikal kjønnsteori, kreves det en helt ny politisk kurs og oppvask med tidligere standpunkt og ledelse, og det er ikke et spørsmål om partiet skal gå til høyre eller venstre.
