Kristelig folkepartis ungdom (KrFU) vil ha stopp i behandlingen av personer med kjønnsinkongruens.
Det forteller KrFU-leder Hadle Rasmus Bjuland til Dagen.
Ungdomspartiet har i lengre tid stått for en mer restriktiv linje enn dagens lovverk, men nå vil Bjuland dra i nødbremsen.
Kjønnsinkongruens
Kjønnsinkongruens er en medisinsk diagnose som beskriver en situasjon der en persons kjønnsidentitet ikke samsvarer med registrert kjønn ved fødsel, det som i medisinen kalles biologisk kjønn.
En del av dem med kjønnsinkongruens har også kjønnsdysfori, som er et uttalt ubehag knyttet til manglende samsvar mellom fødselskjønn og kjønnsidentitet.
Kilde: Oslo universitetssykehus
Utprøvende behandling
Han mener varsellampene nå blinker for fullt, etter at det sist torsdag kom ut at flere helsetopper ønsker innstramminger i behandlingstilbudet.
Behandling av kjønnsinkongruens bør defineres som utprøvende behandling, konkluderte fagdirektørene i landets fire helseregioner under et møte i desember, meldte VG torsdag i forrige uke.
– Vi mener at medikamentell behandling for kjønnsinkongruens til barn og unge skal defineres som utprøvende behandling. Dette er en behandling som er potensielt skadelig, sa fagdirektør i Helse Sør-Øst, Ulrich Spreng, til VG torsdag i forrige uke.
At noe defineres som utprøvende behandling innebærer at det ikke vil gå inn under det ordinære helsetilbudet i spesialisthelsetjenesten. Det innebærer også at private aktører, fastleger og kommuner ikke kan tilby behandlingen, melder VG.
Vil bremse opp
I 2023 konkluderte en rapport om dagens behandlingstilbud potensielt kan være uforsvarlig, medfører negative bieffekter og at kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig. Flere personer har også stått frem med historier om at de har angret på å ha gjennomført slik behandling.
– Når fagpersoner nå går ut og kaller behandlingstilbudet utprøvende behandling og potensielt skadelig, da må vi bremse opp, sier Bjuland.
– Hvilke andre behandlinger hadde man akseptert at skulle være utprøvende og uforsvarlige på unge mennesker? spør ungdomspolitikeren.
Han mener regjeringen nå må stoppe behandlingen midlertidig, frem til nødvendige endringer i tilbudet er på plass.
Etterspør vitenskapelig tilbud
På sikt må det gis et behandlingstilbud, mener Bjuland. Men det må være fundert på vitenskapelig innsikt og ikke på «aktivistens tilnærming».
Inntil det er det, må behandlingstilbudet strammes inn. Bjuland mener en løsning er å sentralisere tilbudet til nasjonale kompetansemiljø. Han vil også innføre 18 års aldersgrense på behandlingen, så ungdommer ikke kan gjøre irreversible inngrep.
Mener innstrammingen er solidarisk
Isak Bradley er leder for Pasientorganisasjonen for Kjønnsinkongruens (PKI). I VG kritiserer han fagdirektørene for ikke å ha snakket med pasientorganisasjonen.
– Vi risikerer at personer får dårligere psykisk helse. Flere kommer til å isolere seg mer og drive med selvmedisinering, sa han til VG i forrige uke.
Det er ikke snakk om å stoppe opp med å tilby hjelp til transpersoner. Det det er snakk om, er å forstå konsekvensene av den irreversible behandlingen, understreker Bjuland.
Bjuland mener det nettopp er i solidaritet til dem som sliter med dette at han nå foreslår å fryse behandlingstilbudet.
– Vi ønsker å hjelpe disse på en best mulig måte, og det er ikke gjennom å stadig tøye strikken. Det kan være til større skade å la ungdom gå inn i en behandling som er utprøvende og som ikke har faglig grunnlag, sier han.
– Jeg synes det er mer trist å høre om alle de unge som starter på en irreversibel behandling uten å være klar over de langsiktige konsekvensene og som får problemer resten av livet etter denne behandlingen.
Dagen
