I dag starter en historisk rettssak i Finland. Päivi Räsänen, parlamentsmedlem for Kristdemokratene og tidligere innenriksminister, og presten Juhana Pohjola er tiltalt for å ha kommet med hatefulle ytringer mot grupper som staten mener har krav på beskyttelse. Statsadvokaten hevder i tiltalebeslutningen at Räsänens uttalelser «sannsynligvis vil forårsake intoleranse, forakt og hat mot homofile». Tiltalen er at Räsänen og Pohjola skal ha begått hatkriminalitet, nærmere bestemt hets mot LHBT+-personer, og strafferammen går fra bøter til fengsel i inntil to år.
Det var i 2019 innledet at statsadvokat Raija Toiviainen innledet prosessen som munnet ut i en tiltalebeslutning i april i fjor. Saken gjelder tre anklager.
Den nyeste, som direkte foranlediget statsadvokatens prosess, er at hun 17. juni 2019 skrev en Twitter-melding der hun kritiserte at den finske lutherske kirken hadde stilt seg bak Helsinki Pride. Sammen med teksten postet hun et bilde, der bibelteksten fra Romerbrevet 1:24–27 var gjengitt. Teksten handler om homofili.
– Jeg spurte hvordan kirken min kunne ta noe Bibelen kaller en skam, og kalle det for en stolthet, forklarer hun i et videointervju laget av ADF International.
Det neste anklagepunktet handler om et sett med uttalelser på tv og radio i 2018.
Det tredje går helt tilbake til 2004. Da ga hun ut et hefte sammen med den finske Luther-stiftelsen, med tittelen: «Han skapte dem til mann og kvinne. Homoseksuelle forhold utfordrer det kristne menneskesynet.» Styrelederen i Luther-stiftelsen, Juhana Pohjola, er tiltalt sammen med henne for å ha publisert teksten på både papir og nett. Dette heftet kan dere for øvrig lese her.
Selv om saken vekker oppsikt så langt borte som USA, har ikke norske politikere vist særlig engasjement. Seks medlemmer av Kongressen i USA, alle Republikanere, har i et brev henvendt seg til formannen for den amerikanske kommisjonen for internasjonal religionsfrihet, der de fordømmer anklagene mot Päivi Räsänen og Juhana Pohjola.
I forkant av rettssaken har Räsänen og Pohjola blitt avhørt av politiet i timevis om sin teologi. Pohjola fortalte The Federalist at politiet i avhøret behandlet kristen tro som tankeforbrytelser. I en uttalelse bemerket Rãsãnen at politiet offentlig innrømmet at deres tolkning av Finlands lov ville gjøre publisering av Bibelen til hatkriminalitet.
De lovene som regulerer hatefulle ytringer og som Räsänen og Pohjola er tiltalt for, er blitt en integrert del av alle vestlige lands lovverk. Det handler om troen på et samfunn uten krenkelser. Det er forsvaret av postmodernismen, vår nye statsbærende ideologi vi er vitne til.
Det interessante er at dette forsvaret ikke bare rammer kristne. I Bergen tingrett ble en mann før jul dømt til betinget fengsel på 21 dager og en bot på kr 15.000 kroner. Hans forbrytelse var å krenke en transkvinne. Retten mente at tiltalte forhånte fornærmedes kjønnsidentitet når han blant annet hevdet at «tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier» samt uttalte at «Katja eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Ketils sinn.» Retten la vekt på at tiltalte hadde gitt uttrykk for at hans fundamentale syn er at en transkvinne er en mann. Tiltalte avviste altså den virkelighetsforståelsen transbevegelsen bygger på, og derfor ble han dømt.
Det er på grunn av dette politiske klimaet Jordan Peterson avslutter sitt professorat ved universitetet i Toronto. Han bruker begrepet «DIE» (Diversity, Inclusivity, Equity) om ideologien som styrer akademia, og mener at kravet om mangfold, inkludering og likhet, eller «DIE-ideologien», ødelegger akademia. Han kunne like gjerne sagt at sannheten ikke er velkommen i et samfunn der mangfoldet opphøyes til en statsbærende ideologi og virkelighetsforståelse.
Kravet om aksept av radikal kjønnsteori er postmodernismens spydspiss, ingen steder blir avvisningen av en sannhet og dyrkingen av mangfold så tydelig som her. Ideen om mangfold, likhet og inkludering handler også om å akseptere fravær av normer og troen på flytende kjønnsidentitet, og selvfølgelig kommer kristen tro og fornuft i opposisjon til en slik lære. Derfor er lovene som skal «beskytte» utvalgte grupper mot «krenkelser» designet for å beskytte staten mot ideologisk kritikk fra alle som vedkjenner seg biologiske sannheter og kristen moral.
Det er idégrunnlaget til radikal kjønnsteori disse lovene nå beskytter, og derfor er Vesten blitt villig til å ofre grunnleggende demokratiske rettigheter. Kravet om mangfold trumfer alt, også han som sa at han var sann Gud og sant menneske.
