Norske regjeringer har de siste årene kommet med stadig nye handlingsplaner der målet er å bedre livsvilkårene til dem som definerer seg som LHBTIQ-personer.
I dag kom regjeringen med en ny plan som skal gjelde for de neste fire årene.
– Friheten til å bestemme over eget liv er en grunnleggende rett, sa statsminister Erna Solberg (H) på pressekonferansen da planen ble presentert. Det er viktigere enn noen gang å stille opp for skeive, mener hun.
Av den grunn vil regjeringen forby konverteringsterapi. Statsministeren mener det er et viktig og stort steg i riktig retning.
Paradoksene står i kø. Norsk lovgivning sier i dag at det er opp til enhver å definere sitt eget kjønn og sin legning. Begrepene kjønnsidentitet og seksuell orientering, som er implementert i både diskriminerings- og straffelov, innebærer at det er opp til den enkelte å definere sin egen identitet.
Arbeiderpartiets Anette Trettebergstuen skriver om dette i sin bok HOMO. Hun sier det er helt naturlig å skifte fil. Denne nye forståelsen av menneskets natur har ført til at menn kan bli kvinner og blant annet få full tilgang til kvinneidrett og kvinnegarderober. Denne lovgivningen er ikke basert på vitenskap, men på ideologisk tenkning.
Den vestlige verden opplever for tiden en epidemilignende tilstand knyttet til antall ungdommer som lider av det som kalles for kjønnsdysfori, og Sverige synes å ligge i toppen.
Den svenske tv-kanalen SVT har laget en dokumentar om det som skjer, og vi følger blant annet en jente som mente hun egentlig var en gutt. Da hun omsider kom til sykehus for behandling, fikk hun straks tilbud om hormonell behandling. Dette mente hun var for tidlig, og gikk derfor til psykolog. Psykologen mente at hennes kjønnsdysfori etter all sannsynlighet var et resultat av spiseforstyrrelser. Behandlingen hos psykologen førte til at jenta ble fortrolig med sitt biologiske kjønn, og ikke startet en irreversibel medisinsk behandling. Dersom regjeringen får sitt ønske gjennom (noe de garantert vil få), vil en slik behandling bli kriminalisert.
Paradokset er altså at den norske stat bygger sin lovgivning og læreplaner i skolen på at kjønn og legning er flytende, men at det bare skal være lov til å hjelpe mennesker i én retning: enten bort fra en heterofil seksuell orientering, eller bort fra en kjønnsidentitet der personen identifiserer seg med sitt biologiske kjønn. Vi skal altså ha friheten til å orientere oss bort fra naturen, men ikke tilbake. Allikevel kan statsministeren få seg til å si at friheten til å bestemme over eget liv er det viktigste av alt.
Debatten om reorientering bør ikke handle om stigmatisering eller kvakksalveri, men om å ta mennesker som ønsker hjelp på alvor. Det er enda et paradoks at retten til å veilede kun skal gjelde de politisk korrekte. I sin ytterste konsekvens vil forslagene, slik de foreligger nå, kunne kriminalisere både tradisjonell vitenskap og kristen forståelse av kjønn og seksualitet. Selv foreldre som ønsker at deres barn skal bli fortrolige med sitt biologiske kjønn, risikerer å bli kriminalisert. Hva som vil skje med trosfriheten, er enkel matematikk. Når skapelsesfortellingen blir kriminalisert, er det ikke mye igjen av tros- og ytringsfriheten.
Bestemmelsene i diskriminerings- og straffelovgivning som har til hensikt å beskytte skeive, har noe religiøst over seg. De fremstår alle som en ny type blasfemilovgivning, og det er tydelig hva som er vår tids nye helligdommer. Det er avviket som opphøyes og dyrkes, og den som ikke vil underkaste seg, risikerer altså straffeforfølgelse. Det er også vanskelig å se at KrF vil si nei til forslaget, all den tid partiet har støttet både diskrimineringslovene og inkluderingen av begrepene seksuell orientering og kjønnsidentitet i straffelovens § 185.
Hva mange oss undrer på, er hvordan norske politikere kan påstå at dette er forenlig med et liberalt demokrati. Det lukter langt mer av totalitære kjennetegn.
