I samlivsdebatten som har pågått i landet vårt gjennom mange år, fremmes ofte tanken at det er mulig å ha ulike syn på ekteskap og samliv og likevel stå sammen. Holdningene som preger Den norske kirke i samlivsspørsmål, har også begynt å gjøre seg gjeldende i frikirkelige sammenhenger.
Både i Pinsebevegelsen, Den lutherske frikirken og Misjonskirken står det nå fram predikanter som har inntatt en såkalt mellomposisjonen. På den ene siden ønsker de å løfte fram at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne, samtidig anerkjenner de det som kalles «et trofast og forpliktende samliv» mellom mennesker av samme kjønn.
Den umulige to-syns tanken
Men dette er det umulig å få til, uten å gå på kompromiss med Guds Ord. Om man skal stå for et klassisk bibelsk ekteskapssyn eller åpne for likekjønnede parforhold, dreier seg ikke bare om to ulike syn, men om to vidt forskjellige lærer.
Ekteskapet mellom én mann og én kvinne er ikke bare det beste alternativet, blant flere mulige samlivsformer. Det er den eneste rette formen for samliv. Så lenge likekjønnede forhold ikke er et alternativ i Bibelen, kan heller ikke vi løfte dette fram som en mulighet. Tvert imot brukes det svært tydelige ord i Bibelen for å avvise denne samlivsformen.
Vår tids største forførelse
Det kan i første omgang høres veldig flott og forsonende ut å innta en mellomposisjon i samlivsspørsmålet, men når vi har Bibelen som utgangspunkt for liv og lære, ser vi at det er et stort bedrag. Dersom jeg inntar en mellomposisjon i spørsmål som Guds Ord gir tydelige svar på, har jeg beveget meg bort fra det som er den sunne lære. Læren om at mennesker av samme kjønn kan leve sammen, er den største forførelsen i vår tid.
De som står for denne læren forsøker å overbevise mennesker om at noe av det som kalles synd i Guds Ord ikke lenger er synd. I stedet for å hjelpe mennesker til sann omvendelse og tilgivelse i Kristus, blir de heller oppmuntret til å ha en livsstil som er mot Guds vilje. Prester og biskoper lyser til og med Guds velsignelse over en syndig livsstil, og lar mennesker leve i løgn, med en falsk fred over livene sine.
Alvorlige endringer i frelseslæren
Spørsmålet om likekjønnet samliv dreier seg ikke bare om en samlivsform, men det har å gjøre med selve frelsen i Kristus. De som går inn for likekjønnet samliv har endret sentrale deler ved frelseslæren. Ikke på den måten at de ikke lenger tror at Jesus døde og sto opp for våre synder, men de har sluttet å kalle mennesker til omvendelse fra enkelte synder.
For dersom det ikke lenger er synd for to menn å ligge med hverandre, trenger de heller ikke be Gud om tilgivelse og endre sin livsstil.
Spørsmålet om likekjønnet samliv dreier seg ikke bare om en samlivsform, men det har å gjøre med selve frelsen i Kristus.
På den måten vil predikantene, som gjennom sin forkynnelse gir to mennesker av samme kjønn rett til å leve sammen, frata dem muligheten til å få del i Jesu tilgivelse. Mange som gjør seg til talsmenn for kjærligheten, gir menneskene det motsatte av kjærlighet, fordi veiledningen de gir fører dem bort fra Guds nåde.
Forventet tydelighet
Vi kan ikke tillate at det rokkes ved evangeliet uten å handle. Når det sies i Guds Ord at menn som ligger med menn ikke skal arve Guds rike, er dette noe vi må løfte tydelig fram i evangelieforkynnelsen vår.
På samme måte må vi tale like tydelig om andre ting som fremstilles som synd i Guds Ord. Om ikke vi gjør det vil vi ikke hjelpe mennesker, men stilltiende la dem fortsette på veien mot fortapelsen. Dersom jeg elsker menneskene vil jeg gi dem de gode nyhetene om Jesus Kristus, som leder til livet.
Den sanne kjærligheten
Den sanne kjærligheten formidles ikke alltid ved å gi menneskene det de vil høre, og som får dem til å føle at de lever rett. Kjærlighet handler først og fremst om å løfte fram sannheten som er åpenbart i Guds Ord og ham som dette ordet handler om.
Bare når Jesus Kristus får slippe til med hele sin fylde, kan vi være sikre på at menneskene blir ledet på rett vei. Kjærlighet er derfor i noen tilfeller å tale imot menneskers livsstil og be dem vende om fra veien som leder mot fortapelsen, og komme til Jesus Kristus. Bare i ham finnes fred, nåde og kjærlighet.
En avgjørende tid
Problemet i dag er ikke at det finnes mange pastorer i de frikirkelige menighetene som støtter likekjønnet samliv. Foreløpig har bare noen få pastorer stått fram i Frikirken, Misjonskirken og Baptistkirken. I Pinsebevegelsen har ingen pastorer uttrykt at de støtter et slikt samliv. Men det finnes flere frikirkelige menigheter som samarbeider med liberale predikanter, og lar dem tale på sine møter, også i Pinsebevegelsen.
Jeg tillater meg å ta med et eksempel fra svensk pinsebevegelse. Tidligere i høst ble det klart at Niklas Piensoho, pastor i Filadelfia Stockholm, som regnes som Europas største pinsemenighet, også har endret syn og anerkjenner samlevende homofiles livsstil. Den største utfordringen er imidlertid ikke Piensohos endrede posisjon, men svaret fra Daniel Alm, leder for Pingst i Sverige.
Han er tydelig på at den svenske pinsebevegelsen står fast på at når de vier noen, så dreier det seg om én mann og én kvinne. Men i et intervju med Världen Idag, 10. november 2022, sier han også: «Vår tilltro till Bibeln som Guds ord definieras inte utifrån ställningstaganden i samlivsfrågor och inte heller i ängslighet utan i en hög tilltro till det gudsinspirerade ordet.»
Her er vi ved kjernen av noe som preger debatten også i vårt land. Mange som vil være bibeltro, sier at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne, men samtidig poengteres det at samlivsspørsmålet ikke er kirkesplittende. Og vi må for all del ikke bruke begrepene synd, vranglære og bibeltroskap. Ved en slik unnfallenhet har man allerede ufarliggjort det hele og gitt inntrykk av at det ikke er så nøye hva man lærer og praktiserer. Det ene synet er like rett og godt som det andre.
De neste månedene blir svært avgjørende i det frikirkelige landskapet. Den norske kirke har allerede spilt fallitt i samlivsspørsmålet. Hva som kommer til å skje i frikirkene, avhenger av om de som er innsatt i ledende posisjoner våger å stå på Ordets grunn, med de konsekvenser det måtte medføre. Hvordan vil Frikirken forholde seg til pastorene Per Eriksen og Kjetil Gilberg, og menighetene de representerer?
Hvordan vil Pinsebevegelsen håndtere at det finnes pinsemenigheter som fortsatt bruker Terje Hegertun som taler og at TV Inter har hatt Sunnyva Gylver som én av sine formidlere i Plussord? Vil Misjonskirkens ledelse fortsatt anbefale at Oslo misjonskirke Betlehem skal være en del av Misjonskirken i Norge, dersom menighetens medlemmer kommer til å støtte et vedtak som går mot kirkesamfunnets ståsted? Hva med Erik Andreassen og deler av lederskapet i Betlehem? De har allerede sagt at de anbefaler å anerkjenne likekjønnet samliv.
Hvordan man konkluderer i samlivsspørsmålet er en konsekvens av det bibelsynet man har.
Dersom ikke frikirkenes pastorer og ledere makter å møte ovennevnte og lignende problemstillinger på en fast og tydelig måte, er vi på vei mot det samme stedet som Den norske kirke står i dag. Hvordan man konkluderer i samlivsspørsmålet er en konsekvens av det bibelsynet man har.
De som tror at Bibelen er Guds Ord, og underlegger seg dens autoritet, vil komme til andre konklusjoner enn dem som mener at det finnes tekster i Bibelen som noen ganger må settes til side, eller at vi må si noe annet enn det tekstene sier. I Pinsebevegelsen vil det være umulig for menigheter som fremmer det bibelske ekteskapssynet å stå sammen med menigheter som kan komme til å avvike fra dette.
Bibelen og det myndige lekfolket
Jeg vil på nytt minne om den betydningen Bibelen historisk har hatt i de frikirkelige menighetene og i bedehusbevegelsen. I vår tradisjon har Bibelen alltid vært løftet høyt som Guds Ord, fordi vi tror den er blitt til ved inspirasjon av Den Hellige Ånd. Det er ikke uten grunn at forfedrene våre ble kalt for «lesere». Ettersom Bibelen har en guddommelig autoritet, må den være vår rettesnor i alle ting, også i læren om likekjønnet samliv.
Bibelen er gitt til Kristi kropp. Det betyr at alle har mulighet til å kjenne Guds vilje. Jeg vil derfor oppmuntre alle som tror at Bibelen er Guds Ord til å reise seg i denne tiden. Det myndige lekfolket må komme på banen. Ikke la dere drive fra skanse til skanse, ikke la dere påvirke av dem som forkynner vranglære, men la Guds evige Ord prege og lede dere. Enhver som åpner Bibelen, kan stole på at det er Ordet som har gått ut fra Guds munn som er åpenbart.
Geir Stomnås
