Denne replikken er et svar til Sturla Stålsetts «Kortslutning om homoekteskap», red.anm.
Ekteskapet mellom mann og kvinne er en grunnleggende skaperordning. Ekteskap og barn hører uløselig sammen. Barn har en gudgitt rett til sin egen mor og far. Kirken kan ikke diskutere likekjønnet ekteskap uten å ta barneperspektivet på dypeste alvor.
Dette var mine hovedanliggender i en tidligere kronikk her på Ytring.
Sturla Stålsett svarte med å hevde at jeg begår diverse feilslutninger. Hans argumentasjon er lite overbevisende.
Nestekjærlighet
Dessverre tillegger Stålsett meg meninger og holdninger jeg ikke har. Jeg kan forsikre ham om at mitt ideal er å vise respekt og kristen nestekjærlighet overfor alle mennesker. Men det betyr ikke at jeg dermed må være enig i alles meninger og praksis.
På grunnlag av min tro og overbevisning vil jeg for eksempel aldri kunne definere planlagt farsløshet og morsløshet som etisk høyverdig og i pakt med Jesu lære og barns rettigheter. Samtidig ønsker jeg å møte homofile medmennesker (og barna deres) med Jesus som forbilde – i «nåde og sannhet» (Johannes 1,14).
Kristen kjærlighet er ikke avhengig av enighet og ettergivenhet.
Ekteskapet
«I kristen forståelse er ekteskapet en Guds gave til to som elsker hverandre,» skriver Stålsett. Det er definitivt galt.
I kristen teologi gjennom 2000 år er ekteskapet blitt forstått som en Guds gave til én mann og én kvinne som elsker hverandre. Så sent som i 2007 uttalte et nesten enstemmig bispemøte: «Kristen tro forstår ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning innstiftet av Gud Skaperen. (…) Kjønnspolariteten er konstituerende for ekteskapet.»
To pilarer
Stålsett skriver: «Benestad og co. vil bekjempe kirkelig vigsel for å forhindre at barn får foreldre av samme kjønn.»
Det stemmer ikke at dette er vår motivasjon og målsetting. Vårt engasjement hviler på to pilarer:
- Ekteskapet er per definisjon for mann og kvinne. Enkjønnet partnerskap og tokjønnet ekteskap er vesensforskjellige institusjoner.
- Barn har rett til sine egne foreldre, jf. FNs Barnekonvensjon 7.1.
Som en konsekvens av dette avviser vi også heterofiles bruk av eggdonasjon, sæddonasjon og surrogati. Vårt engasjement er ikke mot andre mennesker, men for barnet, biologiske skaperordninger og mor-far-barn-relasjonen.
Taushet
Stålsett er fortsatt taus angående barna som blir fratatt sin mor eller far i likekjønnede ekteskap. Alt dreier seg om voksne. Barn hører ikke hjemme i ekteskapsdebatten, sier han. Det er lite troverdig.
Barn og deres rettigheter bør faktisk befinne seg midt i sentrum av debatten
Dette vil både være i tråd med Jesu liv og lære, og med Barnekonvensjonen. Med god grunn er planlagt farsløshet og morsløshet den viktigste innvendingen mange har mot likekjønnet ekteskap. Farsløshet og morsløshet følger nemlig med på lasset som en integrert del av den kjønnsnøytrale ideologien. Å tro noe annet er ren ønsketenkning.
Menneskerettigheter
Det er på sin plass å minne om at likekjønnet ekteskap ikke er noen menneskerett. Ved flere anledninger de siste årene har Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg erklært at det ikke er diskriminerende å definere ekteskapet som en institusjon for mann og kvinne. Eggdonasjon, sæddonasjon og surrogati er selvsagt heller ingen menneskerett. Tvert imot.
Den kjente familieterapeuten Jesper Juul har sagt det slik: «Donorprosjektet er for meg den ultimative objektgjøring av barn.»
Øivind Benestad
