Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm sier til Dagen at advarsler mot endringer i straffeloven er preget av konstruerte problemstillinger.
Det var forslaget om styrket diskrimineringsvern for transpersoner som fikk mest oppmerksomhet da Stortingets justiskomite torsdag 17. september holdt åpen høring om forslag til endringer i straffeloven. Uenigheten var særlig tydelig mellom en rekke interesseorganisasjoner for seksuelle minoriteter og flere kristne organisasjoner.
Nå sier Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm at homofile og lesbiske allerede har et spesielt vern i straffeloven, men at transpersoner bare har et vern i diskrimineringslovgivningen, og ikke i straffeloven. Hun sier til Dagen at disse gruppene må få lik behandling.
Vi har vært opptatt av at det bør være et samsvar i lovgivningen og har ikke sett behov for å skille mellom disse gruppene. Mennesker med alternative kjønnsuttrykk utsettes for veldig mye hat og hets. Det vet vi fra levekårsundersøkelser.
På spørsmål om hva en innskrenket ytringsfrihet har å si, blir svaret ullent. Hun kan ikke si noe om hvilke ytringer som vil bli rammet av endringene i straffeloven, og sier til Dagen at det har hun ikke forutsetninger for å si noe om, men hun mener retten til vern er viktigere enn en objektiv og forutsigbar straffelov, og hevder at innvendingene mot endringene bygger på konstruerte problemstillinger.
Bjurstrøm viser til hatkrimgruppen ved Manglerud politistasjon som har uttrykt behov for at paragraf 185 i straffeloven skal omfatte kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, og da Dagen påpeker at det kan være mange grupper som utsettes for mobbing og sjikane uten at de er spesifikt omtalt i straffeloven, bekrefter hun at hun er villig til å oppgi rettstatens prinsipper om likhet for loven:
Skulle bestemmelsen gjelde alle som blir utsatt for mobbing og hat, blir det en veldig stor utvidelse og vil kreve en helt annen vurdering. Det er i dag en minoritetsbestemmelse.
Dagen skriver at Hanne Bjurstrøm ikke «for sitt bare liv» kan tro at det blir straffbart å forsvare en tokjønnsmodell. Hun legger til at det finnes både lovlige og ulovlige hatefulle ytringer.
På spørsmål om hvordan hun definerer kjønnsidentitet, svarer hun:
Kjønnsidentitet er rett og slett slik du opplever kjønnet ditt. Men det klassiske er å være en transperson, der det ikke er overensstemmelse mellom ens biologiske kjønn og det kjønnsuttrykket man ønsker å ha.
Dagen peker på at et spørsmål som stadig kommer opp, er om biologiske menn som identifiserer seg som kvinner, kan bruke kvinnegarderober og spør om dette er avklart:
Vi var veldig for loven som sa at man kan endre juridisk kjønn uten å gjennomføre kjønnsbekreftende behandling. Samtidig var forarbeidene på noen områder spinkle. Det er en del ting man overlater til praksis å avklare. Det er litt uheldig, for det blir så lett høy temperatur.
Bjurstrøm skjønner at man kan synes det er utfordrende i en kvinnegarderobe «hvis det kommer en transkvinne med mannlig kjønnsuttrykk», og sier
Vi har ment at man bør prøve å løse dette på det enkelte stedet, for eksempel ved å tilby alternative dusjer. Vår erfaring er at dette sjelden blir satt på spissen.
Men hun har ikke forståelse for dem som mener troen på flytende kjønnsidentitet truer kvinnekampen. På spørsmål om hun forstår dem som mener kvinnesaken er truet av at det er opp til den enkelte å avgjøre om man er kvinne, er hun kategorisk avvisende:
Det har jeg ikke forståelse for. Jeg føler ikke at mitt kjønn er truet på noen måte av at andre vil kalle seg mitt kjønn. Har du kvinnelig kjønnsidentitet, så er du kvinne.
