Teologen Gurid Gynnes mener at uttalelsen der et samlet bispemøte erkjenner smerten Den norske kirke har påført homofile, er for lite ambisiøs. For å vise alvor foreslår hun en spesialpresttjeneste for skeive og lobber fram et professorat i skeiv teologi. Det skriver Vårt Land.
– Det er bra at et samlet bispekollegium signaliserer en endret holdning til skeive, men de burde gått mye lengre i sin uttalelse, sier Gyrid Gunnes, teolog og førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høyskole til Vårt Land.
Forrige måned beklaget et samlet bispemøte for Den norske kirke at kirkens holdninger har påført stor skade og smerte for mange skeive. Det er første gang at samtlige biskoper snakker om homofiles kjærlighet i en felles uttalelse. Erkjennelsen fra bispekollegiet kom i forbindelse med 50-årsjubileet for opphevingen av straffelovens paragraf 213. Fram til 1972 kunne «utuktig omgang mellom menn» straffes med inntil ett års fengsel.
Men det holder ikke bare «å synes synd» på de skeive, mener Gunnes i et innlegg i Klassekampen forrige uke. Der foreslår hun at biskopene iverksetter konkrete tiltak i kjølvannet av uttalelsen, og kommer med noen forslag.
Professorat i skeiv teologi
Vårt Land skriver at Gynnes mener at biskopene burde drive lobbyvirksomhet for opprettelsen av et professorat i skeiv teologi og seksualitetsmangfold ved et av de teologiske lærestedene.
– Biskopene kunne tenkt at skal man ta disse spørsmålene på alvor, så handler det også om å ta det på alvor som faglige problemstillinger.
Videre foreslår hun at biskopene kan opprette en nasjonalt dekkende spesialpresttjeneste rettet mot seksualitetsmangfoldet, etter modell fra sykehusprestetjenesten.
«En slik tjeneste kunne ha med fokus på å utvikle skeiv teologi og liturgi «nedenfra» og ha spesialkompetanse på støttende sjelesorg for skeive som kommer fra konservative menigheter/kirke», skriver hun i Klassekampen.
– Det er åpenbart at mange skeive ikke trenger en slik tjeneste, fordi de finner seg til rette i det vanlige menighetslivet, men for noen vil det kunne være et behov, sier Gunnes.
– På høy tid med erkjennelse fra biskopene
– Må lytte til de undertrykte først
At beklagelsen fra biskopene kommer først nå, synes Gunnes i utgangspunktet er 20 år for sent, da samfunnet for lengst har akseptert homofili.
– Samtidig kommer erkjennelsen også for tidlig, fordi man ikke har gjort en grundig jobb med å lytte til skeive stemmer i forkant. Her må man absolutt lære av metodikken fra forsoningsarbeid andre steder i verden. Da er det tydelig at man lytter til de undertrykte først. Først da kan biskopene ta innover seg de skeives smerte.Å lete fram de skeives historier, kan kirken gjøre for eksempel gjennom «brede og langvarige konsultasjoner med skeives organisasjoner», mener Gunnes. Men ikke alle skeive har det mentale overskuddet til å være organisert, og for noen er skammen dessuten for stor til å leve åpent, påpeker hun. For å nå disse gruppene har hun følgende forslag:
«Kanskje burde biskopene ha opprettet en profil på Gaysir, hvor de aktivt spurte hva skeive ønsket seg av kirken. Biskopene burde legge igjen lapper på saunaer hvor menn har sex med menn, hvor det sto at kirken ønsker å høre din fortelling om hvordan den har påvirket ditt liv og hva du ønsker at kirken skulle gjøre eller si for å anerkjenne ditt liv.»
Skulle ønske det ikke var rom for to syn
I 2016 vedtok Kirkemøtet at Den norske kirke skal ha to likestilte syn på likekjønnet ekteskap.
– Vil det fortsatt være rom for to syn i Den norske kirke dersom du får gjennomslag for dine forslag?
– Jeg skulle jo ønske at det ikke var rom for to syn, men jeg tar til etterretning at kirken har sagt at det skal finnes. Det må jeg forholde meg til. Forslagene mine handler om å styrke den progressive siden, svarer Gunnes.
Preses i Den norske kirke, Olav Fykse Tveit, mener biskopene har et tilstrekkelig faktagrunnlag for å kunne erkjenne at Den norske kirkes holdninger har påført stor skade og smerte for mange skeive.
– Biskopene både hører på mange og snakker med mange over tid, så vi har fanget opp ganske mye, sier han.
At biskopene mener alvor med sin beklagelse, mener han også en rekke tiltak før uttalelsen vitner om. For eksempel har Kirkerådet nedsatt et eget LHBT-utvalg der også biskopene er representert. I 2020 ble det foretatt en arbeidsmiljøundersøkelse blant kirkeansatte med LHBT-identitet.
– Det arbeides også med å tilby kurs for alle ansatte i kirken om hvordan være en god arbeidsplass for personer med LHBT-identitet. Det tror jeg er et bedre grep enn å for eksempel opprette en spesialpresttjeneste for skeive.
Gunnes forslag om å lobbe fram et professorat i skeiv teologi ved et av de teologiske lærestedene, svarer han slik på:
– Det er de teologiske institusjonene som må svare på hvordan de mer spesifikt tar opp sånne temaer, sier han.
Fykse Tveit er samtidig åpen for at det kan bli aktuelt med flere tiltak for skeive i forlengelsen av biskopenes uttalelse.
