«Jeg nekter straffeskyld på alle tiltalepunkter, men mener at anklagen som gjelder Twitter-meldingen er særlig problematisk for domstolen […] fordi den forutsetter en rettslig vurdering av innholdet i Bibelen», skriver den finske politikeren Päivi Räsänen i en ny Facebook-post, og legger til:
«Rettssalen er ikke stedet for å drive fortolkning av Bibelen».
Senere denne måneden skal den mye omtalte politikeren tale på den kristenkonservative konferansen Oslo Symposium.
Räsänen, som er riksdagsmedlem for partiet Kristdemokraterna, er tiltalt for tre hatefulle ytringer mot homofile. Strafferammen for hvert tilfelle skal være to år.
Selv mener politikeren at hun kun formidler Guds ord. Derfor ber hun om at tredje tiltalepunkt, en Twitter-melding fra 2019 der hun kritiserte den finske kirkens samarbeid med Helsinki Pride, skal utelates når hatprat-rettssaken begynner i høst.
«SKAM OG SYND»: – Hvordan passer Bibelen og kirkens lære med skam og synd som en grunn til stolthet, spør Räsänen i denne tweeten fra 2019. I det vedlagte bibelverset, fra Romerne 1:24-27, står det blant annet: «Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. […] Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse».
Ikke domstolens oppgave
I tweeten la hun ved et bilde av bibelteksten Romerne 1:24-27, der vi blant annet kan lese: «Derfor overga Gud dem til skammelige lidenskaper. Kvinnene deres byttet ut det naturlige samliv med det unaturlige. […] Menn drev utukt med menn, og de måtte selv ta straffen for sin villfarelse».
Vårt Land skriver at Räsänen påstår at artikkel ni i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) forbyr domstolen fra å ta et juridisk standpunkt i et religiøst spørsmål.
«I henhold til den etablerte forståelsen og anvendelsen av denne artikkelen, skal myndighetene forholde seg nøytrale i religiøse spørsmål», skriver politikeren. Räsänen påstår at rettspraksisen i den europeiske menneskerettighetsdomstolen er slik at «ingen skal trenge å rettferdiggjøre sin tro foran en domstol». En slik straffeforfølgelse ville i ytterste konsekvens tvinge individer til å «gi opp sin religiøse tro».
Dette er Räsänen tiltalt for:
- Påstander om homofili publisert i samlivsheftet Til mann og kvinne skapte Han dem. Homofile forhold utfordrer det kristne menneskesynet fra 2004. Räsänen skriver blant annet at homofili er en «psykoseksuell utviklingsforstyrrelse».
- Uttalelser i innslaget Hva tenkte Jesus om homofile? på radiokanalen Yle Puhe. I samtale med programleder Ruben Stiller skal Räsänen ha sagt at «dersom homofili er genetisk er det en genetisk degenerasjon og en arvelig sykdom».
- En post på Twitter, Facebook og Instagram der hun kaller homofili for «skam og synd».
– Er fortsatt straffbart
Lovparagrafen Räsänen viser til i Facebook-posten sier at den grunnleggende retten til «tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet» også omfatter retten til å «gi uttrykk for sin religion eller overbevisning» privat så vel som offentlig.
I menneskerettsloven understrekes det imidlertid at denne friheten kommer med de begrensninger som er nødvendige i et demokratisk samfunn blant annet «for å beskytte andres rettigheter og friheter».
I vurderingen av tiltalepunktene er det ifølge den finske statsadvokaten, Raija Toiviainen, denne siste formuleringen som gjør Räsänens uttalelser straffbare.
«Tiltalen mot Räsänen omfatter hatprat, som er fornærmende, nedsettende og krenkende overfor homofile. Etter menneskerettighetserklæringens første artikkel er alle mennesker født frie og med samme menneskeverd og rettigheter. I Finlands grunnlov og straffelov er derfor denne typen diskriminerende hatprat straffbart», skriver statsadvokat Toiviainen i en e-post til Vårt Land.
OPPFORDRING: Det er i denne Facebook-posten Räsänen ber om at tingretten i Helsinki unnlater å vurdere Bibel-tweeten hennes. – Jeg mener det er viktig å få en avgjørelse før rettssaken, slik at ingen i fremtiden skal trenge å forsvare sin religiøse tro eller bibelvers foran en domstol, skriver hun.
Religionskritikk i Frankrike: Blasfemi eller islamhat?
Ikke ubegrenset ytringsfrihet
Toiviainen viser til at selv om finske borgere har både ytringsfrihet og trosfrihet slik FNs menneskerettighetserklæring og konvensjon om sivile og politiske rettigheter krever, er disse frihetene ikke ubegrensede.
Statsadvokaten trekker selv frem artikkel 9 og 10 i den europeiske menneskerettsloven for å underbygge dette. «I tråd med den finske grunnloven, EUs charter om grunnleggende rettigheter og Finlands internasjonale avtaler er vi forpliktet til å beskytte seksuelle minoriteter og andre minoriteter mot hatprat», skriver hun.
Vårt Land har gått gjennom de relevante paragrafene i den finske straffeloven. Lovteksten er sammenliknbar med den norske straffelovens §185 om «hatefulle ytringer», også kalt «rasismeparagrafen», og §186 om «diskriminering».
Viktig rett til ikke-diskriminering
Religionshistorikeren Lena Larsen jobber ved Norsk senter for menneskerettigheter, og leder Oslokoalisjonen for tros- og livssynsfrihet. Hun har tidligere skrevet blant annet om hvordan religionsfrihet kan brukes som «skalkeskjul for diskriminering».
– Det er to generelle premisser for de internasjonale menneskerettighetene: Retten til ikke-diskriminering og retten til ikke å bli utsatt for skade, forklarer Larsen til Vårt Land.
Hun sier til Vårt Land at retten til tros- og livssynsfrihet ikke kan gå på bekostning av andres rettigheter, og presiserer at det «ikke er tillatt å oppfordre til hat».
– Spennende å følge med på
– Det er en voksende bevissthet om at retten til ytringsfrihet ikke omfatter hatprat. Dette er også et tema i Norges nye ytringsfrihetsstrategi som ble lansert i sommer, sier Larsen.
Forskeren tror det vil bli svært spennende å se hva retten kommer frem til i saken-
– Jeg tror denne rettssaken kan bli en referanse for tros- og ytringsfrihetsspørsmål fremover, og vi vil nok kanskje også se den som et eksempel i undervisning og lærebøker.
