Møre bispedømmeråd sier nei til at samlivet til prester skal ha betydning ved ansettelse.
Mandag ettermiddag ble bispedømmerådet omsider enige om et høringssvar til spørsmålet om hvorvidt samlivsform fortsatt skal kunne vektlegges i ansettelser i Den norske kirke (DNK).
Med seks mot fire stemmer ble administrasjonens innstilling skrotet og forslaget om å utelukke muligheten vant frem. Det var NRK som først omtalte saken.
Innstillingen til bispedømmerådets administrasjon vekket reaksjoner før helga, etter at de la opp til at samlivsform fortsatt skulle kunne vektlegges. De ville dermed gå imot Åpen folkekirkes forslag.
Therese Utgård Aas i Møre bispedømmeråd, som er medlem av nettopp Åpen folkekirke, var blant dem som var skuffa over administrasjonen. Selv om det gikk slik hun ville mandag ettermiddag, er hun kritisk til hvilke signaler dette sender.
– Jeg synes det er fint at vi landet på det motsatte, men det er synd at det ikke er enstemming. Både innstillingen og vedtaket gir usikkerhet om hvorvidt alle er velkomne i Møre, og det skygger for evangeliet.
– Det var kanskje ikke så realistisk å forvente et enstemmig vedtak?
– Nei, jeg forventet ikke det, men jeg forventet at folk tok innover seg at uansett syn på likekjønnet vigsel, må det være ett syn på kirka som arbeidstaker og ett syn på at vi likebehandler folk. I fjor hørte vi så mange fine ord om likebehandling, sier Utgård.
Skal ein kunne spørje prestar om dei er i likekjønna forhold? Dette meiner Kristen-Noreg
Mener trosfriheten svekkes
Bispedømmerådskollega Rikke Grevstad Kopperstad, som sitter i styret for Frimodige kirke, vil at man i DNK fortsatt skal kunne spørre om samlivsform. Hun er dermed skuffet over mandagens utfall.
– Jeg synes det er et alvorlig angrep på trosfriheten. Det er i høyeste grad et lærespørsmål. Luther sa at det er ikke sunt for et menneske å gjøre ting som strider mot ens samvittighet.
Kopperstad mener diskriminering brukes «som et mantra-ord for å påføre skam mot dem som forholder seg til det som er lovlig i diskrimineringsloven». For henne føyer dette seg inn i rekken av eksempler på at «den klassiske samlivsetikken er forsøkt revet fra hverandre».
– Therese Utgård er kritisk til hvilke signaler dette sender til skeive. Har hun et poeng?
– Jeg mener at alle mennesker må forholde seg til det samme evangeliet, det er ingen grupper som skal ha en særbehandling. Vårt oppdrag som kirke er ikke å anerkjenne alle menneskers livsstil, men å bringe alle til Kristus. Vi kan ikke åpne opp for totalitære tendenser i kirkedemokratiet, der enkeltpersoner og menigheter skal presses inn i et meningstyranni.
Utgård: Konservative er ikke ofre
Therese Utgård vil ikke gå med på at forslaget om å fjerne muligheten til å spørre om samlivsform, er med på å innskrenke trosfriheten.
– Vi må ikke snu dette på hodet. De som er ofre her, er de av oss som er skeive – ikke de konservative. De kan fortsatt forkynne og lære bort det de vil. Dette handler om arbeidsgivere, og at vi må prøve å begynne å rette opp den urettferdigheten som er begått mot skeive.
Utgård mener kirken ikke har råd til «så utvetydige innstillinger og tvetydige vedtak» som i Møre.
– Dette handler om livet til mennesker. For noen er dette en sak, for andre er det livet deres. Jeg skjønner at de gjør vondt å hele tiden lese om livet sitt som en sak.
Vårt Land
