Foto: Bokomslag - Nakne uten skam
Foto: Bokomslag - Nakne uten skam

Nakne uten skam

Teologen og forfatteren Stefan Gustavsson har utgitt mange bøker som gir et forsvar for den kristne tro i en stadig mer avkristnet verden. I denne boken, «Nakne uten skam», tar han for seg et mye misforstått og svært aktuelt tema: Det kristne synet på seksualitet.

Seksualitetens godhet

Det gjør han med utgangspunkt i et konservativt, nyevangelikalt perspektiv. Gustavsson er grunnleggende kulturkritisk, men er samtidig opptatt av å være selvkritisk på den kristne tradisjonens vegne.

Den har i utilstrekkelig grad tatt høyde for kroppens og seksualitetens godhet, skriver han. Det er et perspektiv som blir stadig vanligere i konservative kristne miljøer i dag, og godt er det.

På noen måter er dette nye teologiske fokuset utløst av endringene i kulturen ellers. De siste tiårene har vi sett en omveltning i hvordan storsamfunnet tenker om og praktiserer seksualitet, det vi kaller for den seksuelle revolusjon.

Formet av revolusjonen

Den første delen av Gustavssons bok er viet til en drøfting av bakgrunnen for og konsekvensene av denne revolusjonen. Han viser på en god måte hvor dypt den former oss.

BOK: Stefan Gustavsson har skrvet boken «Nakne uten skam». Foto: Bokomslag

 

Men der den seksuelle revolusjonen gjør seksualiteten til menneskets fremste identitet, er det kristne svaret at vi først og fremst er skapt i Guds bilde, og til fellesskap med ham.

Seksualiteten er skapt av Gud, og har rammer og begrensninger fordi den har en hensikt.

Påfallende tause

Kristne blir av den grunn ofte anklaget for å være i overkant sexfikserte. Men som Gustavsson skriver – og jeg tror han har rett – er problemet snarere at de er påfallende tause om seksualitet.

Først og fremst fordi man ikke lenger vet hva slags seksualetikk og teologi man egentlig har. Her står vi overfor en kristen selvtillitskrise som rammer på tvers av alle konfesjoner.

«Den seksuelle revolusjonen er et blindspor», skriver Gustavsson i en innsiktsfull kommentar.

«Kulturen vår står handlingslammet overfor det enorme seksuelle mangfoldet av godt og ondt og alt det som fins imellom. De kriteriene vi bruker, er utilstrekkelige og yter verken kroppene eller kjærligheten rettferdighet. Det er på høy tid å undersøke om det fins en annen og bedre vei – om det fins en kjærlighetens og kroppenes vei.»

Renvaske bibeltekster

Denne undersøkelsen, presentasjonen av det kristne synet, finner sted i bokens annen del. Selv om denne delen kalles for bokens «kjerne», er den avgjort kortest blant de tre delene i boken. Gustavsson blir her etter mitt skjønn mer opptatt av å renvaske kontroversielle bibeltekster enn å redegjøre for en sammenhengende teologi.

Jeg savner en mer inngående drøfting av det kristne synet. Hvis det presenteres godt nok, vil det også indirekte gi en begrunnelse for hvorfor man skal bry seg med å leve det ut i praksis.

Gustavsson viser at et syn på seksualitet som kan reduseres til «samtykke», ikke er nok. Det er et viktig poeng. Han gir noen kriterier for god seksualitet ut fra Skriften. Det inkluderer, som antydet i sitatet ovenfor, et sunt perspektiv på kroppen og kjærligheten. Dette utleder han framfor alt fra skapelsesteologien.

Han beskriver seksualiteten som et tegn på ekteskapspakten, og det er den viktigste teologiske forankringen han gir.

Kroppens teologi

«Seksualiteten er vårt dypeste kroppsspråk … Sett fra et kristent perspektiv er sex uten overgivelse ikke sann. Vi lyver med kroppen vår.»

Her klinger pave Johannes Paul IIs refleksjoner over kroppens teologi i bakgrunnen, uten at de eksplisitt nevnes.

Av og til blir Gustavsson for ivrig i sitt forsøk på å korrigere den kristne tradisjonens angivelig negative syn på seksualitet. Han gir en rekke kirkefedre i øst og vest det glatte lag.

Et sted karakteriserer han Augustins syn som «ikke-kristent», men påvirket av gnostisisme og nyplatonisme. Det blir absurd, og yter ikke Augustins tekster om temaet rettferdighet overhodet.

Guds skapervilje

På samme måte går Gustavsson i rette med åndelige lesninger av Salomos Høysang, slike som har vært vanlige i kirkens tradisjon: «Det er ingenting som tyder på at den skal leses som en allegori, en åndelig symboltekst.»

Men det er beviselig feil, siden teksten er full av symboler på relasjonen mellom Gud og Israel.

Gustavsson misforstår et viktig premiss hos kirkefedrene, nemlig hvordan man skal komme til rette med at både sølibat eller jomfruelighet og ekteskap synes å ha eksistert i urtilstanden (altså hos Adam og Eva).

Han synes å legge stor vekt på at seksuell omgang mellom mannen og kvinnen var noe som fant sted i paradis. Dermed kan seksualiteten sies å være en del av Guds skapende vilje, og ikke bare en konsekvens av syndefallet.

Men det er etter min mening en misforståelse av tekstene og av tolkningstradisjonen som kommer etterpå. Det er først etter syndefallet at Adam og Eva kjenner hverandre og får barn (1 Mos 4,1).

Gustavsson misforstår et viktig premiss hos kirkefedrene, nemlig hvordan man skal komme til rette med at både sølibat eller jomfruelighet og ekteskap synes å ha eksistert i urtilstanden.

Ingen nedvurdering

Kroppslig fruktbarhet, og videreføring av slektene, er nettopp knyttet til at døden inntrer i verden. Dermed må vi forstå seksualitet og fruktbarhet i paradis som noe helt annet enn vår historiske erfaring, uten at det betyr en nedvurdering av kroppen og ekteskapet.

Bokens tredje del handler om en rekke kontroversielle spørsmål, som homoseksualitet, prevensjon og onani. Gustavsson er overraskende «restriktiv» på samtlige områder. Men han kommuniserer hele veien godt.

I et kapittel gir han en god utlegning av Efeserne 5, en utfordrende, men sentral tekst. Han viser her hvordan en lesning av teksten som en oppfordring til en kjønnsnøytral «trofasthet» ikke er adekvat, men at polariteten mellom mann og kvinne er sentral i Guds plan.

Unødvendige feil

Boken flyter for det meste ubesværet fram, men noen svesismer er blitt stående. Et sted kalles kjønnssykdommer for «et stort gissel», men på svensk betyr «gissel» en «plage». Dessuten brukes konsekvent forkortelsen «hbtq», der vi på norsk sier «LHBT» eller «LGBT». Det er unødvendige feil i en ellers god bok.

 

Anmeldt / Bok

Stefan Gustavsson

Nakne uten skam: Om den seksuelle revolusjonen og et revolusjonært syn på sex.

Veritas forlag, 2021

Paperback, 297 sider

Facebook
Twitter
Pinterest
LinkedIn
Andre bøker
Foto: Bokomslag av Cynical Theories

Cynical Theories

Boken «Cynical Theories» tar oss med inn i skrekkens hus: Vår tids kyniske og destruktive akademia. Cynical Theories: How Activist Scholarship Made Everything about Race,

Abstrakte hjerter

Made for love

Den katolske presten Fr. Michael Schmitz setter spørsmålet om likekjønnet samliv i en større teologisk kontekst. Drøfter begrepet sannhet, hva som er avgjørende for hva

Den gode familien

Har du noen gang hatt behov for å forsvare ekteskapets posisjon uten å måtte bruke teologiske argumenter, men ikke hatt tilgang til relevante fakta? Da

Andre bøker

HBTQ och Bibeln

Spørsmålet om likekjønnede ekteskap i frikirken er en av de heteste og risikerer å splitte frikirkelige samfunn i Sverige. En vellykket lobby driver LHBTQ-spørsmålene, og

God and the transgender debate

Hva innebærer transproblematikk og kjønnsdysfori? Hva sier Bibelen, og hvordan skal vi som kristne forholde oss til denne debatten, men kanskje like viktig: Hvordan skal

Foto: Bokomslag av Cynical Theories

Cynical Theories

Boken «Cynical Theories» tar oss med inn i skrekkens hus: Vår tids kyniske og destruktive akademia. Cynical Theories: How Activist Scholarship Made Everything about Race,

Bøker

HOMOEROTICISM

Vi er svært glade for å kunne tilby leserne anledning til å laste ned boka Homoeroticism av Chrys C. Caragounis. Chrys C. Caragounis gir leseren