Mange uttrykker forbauselse og frustrasjon over at Norge har fått en lov som gir alle rett til å skifte juridisk kjønn. Dette var tema i Debatten på NRK 27. januar, og motstanderne av loven pekte på de utfordringer loven fører til, men ingen pekte på det avgjørende, nemlig at loven er et naturlig resultat av en gjennomgripende seksuell revolusjon bygget på radikal kjønnsteori. Denne revolusjonen er som den berømte elefanten i rommet: Det er ingen som våger å snakke om at den krever at vi alle endrer vår virkelighetsforståelse.
Noen dager før debatten i NRK, ble Päivi Räsänen og Juhana Pohjola stilt for retten i Finland. Grunnlaget er en påstand om hatefulle ytringer mot en folkegruppe. Politikere på Jæren vil frata bedehuset på Klepp støtten til menighetens barne- og ungdomsarbeid. Det handler om kjønn og etikk knyttet til samliv, og alt, inkludert evt. ny lov om juridisk kjønn, har samme opphav; den nevnte seksuelle revolusjonen.
Partiet De Kristne (PDK) har i lang tid etterspurt en reell debatt knyttet til de endringene i lovverket som bygger på denne revolusjonen, endringer som har betydning for både ytrings- og trosfriheten.
Spørsmålet om flytende kjønnsidentitet, rettssaken i Finland og bedehuset på Klepp handler nemlig om det samme: Hvordan både akademia og kristne mister muligheten til å undervise eller forkynne om det vi vet er naturens sannhet og kristendommens syn på samlivsetikk. Kjønnet og etikken er opphevet, vi skal alle definere oss selv, det er blitt en menneskerett, og alle blir rammet av kravet om ikke å diskriminere eller krenke. Det er en internasjonal trend, argumentasjonen er den samme i Finland som på Klepp.
Vi kan ikke bevare både trosfrihet og ytringsfrihet, samtidig som vi vil ha et samfunn bygget på radikal kjønnsteori.
Etter diskrimineringsloven er det ikke lov å diskriminere noen på grunnlag av seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Etter endringen i straffelovens §185 er det blitt straffbart å krenke noen på grunn av deres seksuelle orientering eller kjønnsuttrykk. En skal ikke ha mye fantasi for å forstå at de som hevder at opplevelsen av flytende kjønnsidentitet er en forvirret tilstand som krever omtanke og behandling, eller at organisasjoner som har et regelverk bygget på klassisk kristen samlivsetikk, for noen kan virke skremmende, nedverdigende og ydmykende, og dermed kan komme i strid med loven.
Prosessen mot Päivi Räsänen og Juhana Pohjola kunne derfor også funnet sted i Norge. Det er ingen juridiske hindringer for det.
PDK vil gjøre oppmerksom på at den seksuelle revolusjonen vi er midt inne i har lagt grunnlaget for et lovverk som kan brukes mot alle som ikke er enige i den virkelighetsforståelsen lovene bygger på. Fokuset mot loven om juridisk kjønn blir derfor bare en avsporing av debatten.
Vi er i ferd med å ende opp med det store paradokset, at lover som var ment å beskytte såkalt sårbare grupper mot diskriminering, kan føre til at ytrings- og trosfriheten knebles for alle. Skal vi sikre ytrings- og trosfriheten må vi derfor våge å drøfte årsaken til at disse frihetene trues, nemlig vår egen tids seksuelle revolusjon.
Erfaringene så langt bør føre til en revisjon av troen på det fullstendig åpne, tolerante og ikke-diskriminerende samfunnet. Vi kan ikke bevare både trosfrihet og ytringsfrihet, samtidig som vi vil ha et samfunn bygget på radikal kjønnsteori. Disse målene står i strid med hverandre og lar seg ikke oppfylle samtidig. Et samfunn som lar følelser definere sannheten fjerner verdigrunnlaget som sikrer vår frihet.
