Norge trekker tilbake sin EØS-støtte til Ungarn. Av de 2,3 milliarder kronene Ungarn skulle ha fått gjennom EØS-midlene, skulle 100 millioner kroner ha gått til det sivile samfunnet, blant annet til å styrke menneskerettighetene i landet.
Nå trekkes hele EØS-støtten tilbake, fordi man ikke har klart å bli enige om hvordan støtten til sivilsamfunnet skal forvaltes.
– Vi har forhandlet i flere år og ikke kommet til en enighet, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide til NRK.
Søreide sier situasjonen i landet har blitt verre de siste årene.
– Derfor var det viktig for oss som givere at vi ikke skulle gi Ungarn spesialbehandling. Vi ville ikke gi dem en mulighet til å velge en annen forvalter enn den vi plukket ut, sier hun.
Den ungarske regjeringen med Viktor Orbán i spissen har i flere år blitt beskyldt for å hindre sivilsamfunnets arbeid, begrense ytringsfriheten og for å systematisk bygge ned landets demokratiske institusjoner, og det er tydelig at det er landets LHBTIQ-politikk som er det store ankepunktet, noe utenriksministeren har bekreftet overfor NRK.
Senest i sommer har landet fått sterk internasjonal kritikk for å ha vedtatt en lov som forbyr all undervisning og offentlig publisitet om seksuelle minoriteter, eller LHBT.
Uenighet om kontroll
Norges krav er at kontrollen over pengene skal gå til en operatør som er uavhengig av myndighetene, og som skal plukkes ut gjennom en åpen anbudsrunde.
– Dette har Ungarn akseptert, men de har ikke kunnet godta at den best kvalifiserte fondsoperatøren skal få oppdraget. Vi er derfor ikke blitt enige, og da følger det av avtalen vi inngikk med Ungarn i desember 2020 at det ikke blir noen EØS-programmer i Ungarn i denne finansieringsperioden, sier utenriksministeren.
Giverlandene ønsker å gi oppdraget til en fondsoperatør som er kritisk til den sittende ungarske regjeringen. Dette godtar ikke ungarske myndigheter.
