Dagen beklaget fredag 5. mars at undertegnede i et innlegg 4. mars påstod at organisasjonen FRI hadde et eget kontor i Bufdir. Også organisasjonen FRI har reagert overfor PDK, og kalt det hele en konspirasjonsteori.
Det er riktig at FRI ikke har et eget kontor hos Bufdir, men spørsmålet er om ikke sannheten om Bufdirs rolle i LHBTIQ-revolusjonen er verre enn det å ha et kontor for FRI.
Det var regjeringen som stod bak at Bufdir opprettet LHBT-senteret i 2011 (to år før Stortinget vedtok at samfunnet skulle formes etter radikal kjønnsteori). Senterets formål var å bidra til gjennomføringen av regjeringens politikk for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (lhbt). I 2018 ble det foretatt en omorganisering av Bufdir, og senteret nevnes ikke lenger i Bufdirs årsrapporter.
Senteret hadde et faglig råd der det satt flere sentrale personer fra LHBTIQ-miljøet. Fra 2011 var disse Bård Nylund (daværende leder i LLH, nå FRI), Rolf Angeltvedt (leder for Helseutvalget) og Line Halvorsrud (daværende nestleder i Skeiv Ungdom). Rådet hadde ikke beslutningsmyndighet.
Ifølge senterets årsrapport for 2011, var de økonomiske rammene over 4 millioner kroner. Deres oppgave var å støtte og styrke lhbt-organisasjonene, lytte til deres råd og formidle deres kunnskap videre. Senteret skulle bidra til å spre kunnskap som fantes i FoU-miljøer om lhbt-feltet, initiere forskning der det var kunnskapshull, og foreslå kompetanseheving der de mente det var nødvendig.
Årsrapporten fra 2012 kan fortelle at senteret formidlet over 3 millioner kroner til ulike forskningsprosjekter til LHBT-studier dette året. Noen år senere fikk Bufdir og LHBT-senteret også i oppgave å tildele driftsmidler og midler til aktiviteter til ulike LHBTIQ-organisasjoner. Denne summen er på ca 10 millioner kroner.
To konkrete eksempler på hva senteret gjorde internasjonalt i 21012, er deres deltakelse ved et seminar det finske Utenriksdepartementet arrangerte der temaet var hvordan myndighetene kan fremme lhbt-rettigheter. LHBT-senterets Hanne Grasmo var invitert til å holde et av hovedinnleggene, om det norske handlingsplanarbeidet og LHBT-senterets funksjon og oppgaver. Den andre anledningen var senterets deltakelse på Europarådskonferansen: «Combating discrimination on the grounds of sexual orientation and gender identity across Europe. Sharing knowledge and moving forward.”LHBT-senteret deltok på konferansen som norsk representant, sammen med den norske delegasjonen til Strasbourg.
Igjen er det grunn til å understreke: Dette arbeidet for å promotere radikal kjønnsteori fant sted før Stortinget i 2013 vedtok at samfunnet skulle bygge på en slik ideologi.
Senteret hadde jevnlig separate møter med alle organisasjonene som faller inn under LHBTIQ-bevegelsen og de iverksatte også egne prosjekter. Et konkret prosjekt som ble startet var «Rosa kompetanse for barnevernet» Utviklingsprosjektet ble igangsatt høsten 2011. I tillegg satt LHBT-senteret i følgende styringsgrupper: Rosa Kompetanse Justis, Rosa Kompetanse Helse, Rosa Kompetanse Barnevern og Rosa Kompetanse Skole.
Ifølge årsrapporten var et av LHBT-senterets viktigste mål er å bidra til likeverdige offentlige tjenester, der lhbtperspektivet er en naturlig del av jobben for offentlig ansatte og i offentlige tjenester. I dette arbeidet skulle LHBT-senteret støtte og styrke lhbt-organisasjonene, lytte til deres råd og formidle deres kunnskap videre.
De ulike LHBTIQ organisasjonene har altså siden 2011 og fram til 2018 hatt et senter i Bufdir som ikke bare har hatt til formål å snakke deres sak inn i forvaltningen, men også snakke deres sak internasjonalt. Organisasjonen FRI har derfor ikke hatt et eget kontor, de har hatt noe langt bedre: Et statlig organ som var opprettet for å gjennomføre regjeringens handlingsplan for LHBT-politikk og som skulle styrke de ulike lHBT-organisasjonene, også økonomisk. Et organ de selv kunne påvirke ettersom de var godt representert i senterets faglige råd.
Resultatet av dette arbeidet kan man se på Bufdirs hjemmesider og etatens praksis den dag i dag. Den er gjennomsyret av radikal kjønnsteori. Jeg vil blant annet anbefale dere å lese hva Bufdir mener om skolens rolle. Det er grunn til å stille spørsmålet: Ble LHBT-senteret nedlagt som selvstendig institusjon fordi det rett og slett ikke var bruk for det lenger, at oppdraget var fullført?
Avisen Dagen beklager en faktafeil i mitt leserinnlegg. Jeg mener Dagen bør beklage sin manglende innsats i å opplyse leserne om dybden i vår tids seksuelle revolusjon.
Inger Marit Sverresen
