Kristendommen har møtt motstand så lenge den har vært til. Men nå har vi kommet til et punkt hvor situasjonen best beskrives som kritisk.
Det som skjer er at bibelsk moral bekjempes, ikke av enkeltmennesker, men av samfunnet. Når Bibelens budskap angripes er det et angrep på Bibelens Gud. Det er et gudsopprør, og det finner sted i hele Vesten. Det moderne mennesket vil ikke være underkastet de bud og normer som er en del av kristen tro.
Det moderne mennesket er autonomt og bestemmer selv hva det skal mene. Jeg tror det er riktig å si at det vi ser nå er effektene av Frankfurterskolens ideologi. Noen norske kristne uttrykte offentlig forskrekkelse over at kristne kunne stemme på Trump. Men da var man ikke klar over at Frankfurterskolens tankegods hadde gjennomsyret stordelen av det amerikanske utdannelsessystemet. Man regner i dag med at en stor del av professorene i USA er ateister. Det demokratiske partiet er blitt et parti for venstresidens synspunkter. Det er her vi finner Obama og herr og fru Clinton. De kristne ønsket ikke Hillary som president.
Venstresidens ideologi kalles også kulturmarxisme. Hva er nå det? Kulturmarxisme omdefinerer seksualitet, kjønn, samliv, ekteskap og familie. Kulturmarxisme fornekter at det kun er to kjønn. Man er det kjønn man selv velger. Det er visst over 20 kjønn å velge mellom, og over 70 ulike samlivsformer. Man kan også ombestemme seg og skifte mening om sitt kjønn. Dessuten finnes det ingen regler for seksuell utfoldelse mellom voksne. Man gjør det man har lyst til. Moral er relativ. Seksualitet er ikke avgrenset til ekteskapet. Man nærmest anmodes om å starte seksuallivet tidlig som tenåring. Kjernefamilien med mor-far-barn møter motstand fra de folkevalgte, fra eliten. Selv de folkevalgte er blinde for verdien av å ha sterke slektsbånd. Kulturmarxisme ser det som en fordel med én forelder. Far skal helst ikke finnes. I henhold til kulturmarxisme er homofili like normalt som heterofili. Det lesbiske fremheves som noe positivt. Kulturmarxisme har en klar plan om å omforme samfunnet gjennom media, skolen, utdannelsessystemet og underholdningsbransjen.
Foreningen Fri arbeider aktivt og meget målbevisst for sin agenda. Fri får offentlig støtte til sin påvirkning av samfunnet under headingen Rosa kompetanse. Denne påvirkningen skjer i Norge i dag allerede i barnehagen. Barna lærer fra tidlig av at likekjønnet samliv er helt normalt, og at forskjellen mellom gutt og jente ikke er biologisk. Dette vil skape stor usikkerhet om hva og hvem man er.
Barn trenger trygge oppvekstvilkår for å få et godt liv. Det vil foreningen Fri aldri kunne gi. I denne kultur preget av stor forvirring har det dukket opp et nytt fenomen. Ungdom i tenårene, og spesielt jenter får det for seg at de har et annet kjønn enn sitt biologiske. Denne seksuelle dysfori er en epidemi som særpreger vår tid. Jeg er redd det er noe av prisen vi må betale når vi snur Gud og kristen moral ryggen. Slik seksuell dysfori er altså en emosjonell forstyrrelse som i dag av det offentlige behandles med mutilerende kirurgi og kjønnshormoner. Med cirka 40 års erfaring som kirurg har jeg store vansker med å se at dette vil gi gode langtidsresultater.
Foreningen Fri har hatt stor gjennomslagskraft i det norske samfunnet. De har fått gjennom likekjønnet ekteskap. De arrangerer parader og folkesamlinger. Deres ideologi danner basis for den nye likestillings- og diskrimineringsloven som kan gjøre foreldre som ønsker å veilede sine barn, til kriminelle. Fri kjemper for definisjonsmakten på hva som er lovlig og ikke.
I Finland ble en kjent kvinne anmeldt av politiet. Hun ble spurt om sitt syn på homofili, og svarte med å sitere vers fra Bibelen. Da ble hun altså anmeldt. Den samme utvikling vil helt sikkert komme her også. Fri er ikke fornøyd med å være akseptert. De vil ha makten også, lik alle venstre ideologier. Det gir meg sorg og stor uro at kristne i lederposisjoner i samfunnet ikke har stått opp mot disse krefter som bryter ned det vi i årtusen har betraktet som den beste samfunnsmodell, den beste garanti for et godt liv. Det er det som er kristne verdier.
Jeg registrerer, men forstår ikke, at bispekollegiet svikter så grunnleggende, og at kristne politikere ikke ser alvoret i dagens situasjon. Det er smertefullt. Forstår man ikke, eller vil man ikke forstå at kulturmarxisme representerer det alvorligste angrepet mot kristen tro noensinne. Det er ille hvis politisk taktikkeri er viktigere enn troskap mot Sannheten.
Jeg vil avslutte med å anbefale Kjell Skartveits bok «Normløst». Den bør alle kristenledere lese og studere
Kjell J Tveter
