Vi er gått inn i fastetiden, og den varer i 40 dager fra askeonsdag til og med påskeaften – minus søndagene, som ikke er fastedager. Tekstene til søndagene i fastetiden henger sammen med fastens historiske opprinnelse, som en forberedelse til påsken, og de første søndagene handler tekstene om Jesu kamp og seier over djevelen og det onde.
Tekster til den første søndagen i fastetiden handlet om syndefall, fristelse og om en Gud som ikke frister. Det er en samling tekster som virkelig går til kjernen i kristen virkelighetsforståelse, samtidig som de bør få oss til å reflektere over det som skjer med verden i vår egen tid.
Den første teksten er hentet fra første Mosebok og handler om menneskets fall, en avgjørende hendelse for både jøder og kristne. Mennesket ville selv være Gud, og spiste av kunnskapens tre. Relasjonen til Gud ble brutt og verden var ikke lenger den samme. Verden ble okkupert, det var djevelen som fikk makten.
Denne makten ser vi da Ånden førte Jesus ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Etter at Jesus hadde fastet i 40 dager, kommer djevelen og frister ham tre ganger. Første gang blir han fristet til å gjøre steiner til brød. Og det er viktig å være klar over at det er Jesus som sant menneske som opplever dette, han var underlagt kroppens begrensninger, noe vi blir forstår av den enkle, men samtidig dype opplysning om at Jesus til slutt ble sulten, men at han avviser djevelen med ordene:
«Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.»
Etter at Jesus hadde blitt fristet to ganger, tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa:
«Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham,
I den siste av denne søndagens bibeltekster blir vi minnet om at Gud aldri frister mennesket. Mennesket er selv ansvarlig for sine handlinger, men kan søke Guds hjelp for å stå imot.
Vi lever i en tid som er dypt sekularisert. Selv kirken er mer opptatt av det som Bibelen ikke handler om, enn av de grunnleggende sidene ved vår tro. For vårt politiske lederskap er Gud blitt irrelevant. De opptrer som om Gud ikke finnes, og om han finnes mener de at han ikke har noen interesse for det de gjør. Fra et kristent ståsted er parallellen til Jesu opplevelse tydelig: Våre politikere har falt for fristelsen, de har sagt ja til djevelens tilbud om å regjere over hele jorden.
Men hva har de gitt fra seg?
Bibelens Gud sier at enten tjener vi ham, eller så tjener vi djevelen. Hvis vi tjener Gud, vil vi vite at det er en djevel, men hvis det er djevelen vi tjener, vil vi ikke tro det er en Gud, i hvert fall ikke Bibelens Gud. Vi vil enten benekte Guds eksistens, eller skape en etter vår egen oppfatning av hvordan Gud burde være.
Hva vi er vitne til, er derfor et nytt opprør mot Gud. Det er en ny ideologi, en ny virkelighetsoppfatning som avviser troen på det hellige, som anser etisk relativisme, kaos og uorden som en del av det normale, og som gjør krav på å forvalte den «sanne» lære.
Troen på en objektiv sannhet i Gud er opphevet, og fornuften er privatisert. Tanken om forpliktende fellesskap er avviklet for å gi plass til individets rett til å definere seg selv. Mennesket krever å være gud i egne liv, enten det er retten til eutanasi eller til å forandre eget kjønn. Det er ikke å overdrive at resultatet er kaos og menneskets ensomhet. Vi ser det daglig i flere europeiske land, og det er vanskelig å finne historiske paralleller. Det er hva dagens politiske ledelse sier ja til, og det er hva Jesus sa nei til.
Kristendommens budskap er derfor av en annen verden og av en annen ånd. Den forkynner ikke kaos og uorden, men sannhet og fornuft. Kristendommen forteller oss at den ondskapen vi ser rundt oss, er resultatet av en fallen slekt, og at Gud lengter etter å gjøre alt godt igjen. Dens budskap står i en diametral motsats til den etiske relativismen som omgir oss.
Dagens tekster inviterer oss til å vurdere hva som tjener oss best. Det valget har selvfølgelig konsekvenser for deg, men det påvirker også lands politiske kurs. Det er en grunn til at Europa vakler i sine grunnvoller.
Kjøp boken til Kjell Skartveit her!
